The fifth season

Tittel: The fifth season
Forfatter: N. K. Jemisin
Sjanger: Fantasy/sci fi/post apo
Utgitt: 2015
Forlag: Orbit
Antall sider: 468
Goodreads rating: 4.31

Lest på Engelsk


Three terrible things happen in a single day.

Essun, masquerading as an ordinary schoolteacher in a quiet small town, comes home to find that her husband has brutally murdered their son and kidnapped their daughter. Mighty Sanze, the empire whose innovations have been civilization's bedrock for a thousand years, collapses as its greatest city is destroyed by a madman's vengeance. And worst of all, across the heartland of the world's sole continent, a great red rift has been been torn which spews ash enough to darken the sky for years. Or centuries.

But this is the Stillness, a land long familiar with struggle, and where orogenes -- those who wield the power of the earth as a weapon -- are feared far more than the long cold night. Essun has remembered herself, and she will have her daughter back.

She does not care if the world falls apart around her. Essun will break it herself, if she must, to save her daughter. 

This book was a read for one of the groups I'm a member of here on GR. 

Aaaaand now I'm not sure what to say. 
I honestly don't know what I feel about this book. 
I had some trouble getting into it, being thrown with the multiple POV's and timelines in the beginning, but I soon got used to that, and really enjoyed it. I kept looking forward to the Essun-chapters. Also really enjoyed the difference in writing style in the different chapters. Made it easy to see the character grow.
My trouble with getting into the book, though, was on a top level. I didn't want to sit down and read, but as soon as I did, I flew through chapter after chapter. I think my problem was everything else going around in my life, and not the book, but the book payed for it. 

As said above, I liked the way the story was told. It was a little confusing at first, but I soon got used to it. 
It was also interesting reading a little set in the ''you do this, you do that,'' kind of writing, as I don't think I've ever read a book written that way before. 
About the writing, though. It was good, but it was a little heavy. 

On another note, I also enjoyed the story, not only the way it was told. 
I found the world and the characters intriguing, even if I had some trouble with the mix of sci-fi and fantasy. I had trouble with that to the end of the book. 

So yeah, I guess I liked the book, as I do want to read the rest of the series, but because of all the little things, I can't give it a higher rating than 3/5

#bok #anmeldelse #litteratur #bokblog #litteraturblogg #blogg #anbefalning #scifi #fantasy #postapocalyptisk #apocalyptisk #bokanmeldelse

NaNo er over for denne gang.

Da var NaNoWriMo over for denne gang. 
Jeg har, som tidligere år deltatt, men i år var jeg rebell. 
Det betyr at jeg ikke krev på bare et prosjekt, som jeg begynte på 1. November. 
Jeg skrev faktisk på en bok, og flere noveller. 

Til sammen klarte jeg faktisk å klore sammen 50k ord for denne måneden. 
Resultatet er at jeg er en del dårligere igjen, men syns det er vel verdt det! Nå må jeg bare finne noe positivt å belønne meg med. 
For ikke bare vant jeg NaNoWriMo, jeg klarte faktisk å avslutte prosjektet jeg skrev på.

Så ikke dårlig, syns jeg. 
Deltok du?  

Ancient Magic

Tittel: Ancient Magic
Forfatter: Linsey Hall
Sjanger: Fantasy 
Utgitt: 2016
Forlag: Selv publisert
Antall sider: 260
Goodreads rating: 3.93

Lest på Engelsk

I?m good at two things: finding treasure and killing demons. Lying low is a close third?but not because I want to be good at hiding. I have to be. I?m a FireSoul, one of the unlucky few to inherit a piece of the dragon?s soul. Being born with the dragon?s covetousness should be a sweet gig - I have the power to find and steal any type of treasure, including the powers of other supernaturals.

But it doesn?t come without a price - stealing powers requires that I kill, and others would destroy me if they discover what I am. In a world full of magic, hiding my species is the only way to survive. Finding magical artifacts is the only way to pay the bills. It?s a dangerous job when you can barely use your magic, but that?s one of the things I like about it.

When Aidan Merrick, the most powerful shifter in the city, hired me to find an ancient scroll, I didn?t want to take the job. His immense amount of power reminds me of too much of murky memories from a past I can?t remember. But I don?t have a choice. The scroll reveals what I am. And if anyone finds out, I?m dead.

Ok, so I picked up this for free. I've seen it around before that, actually, it's been recommended for me on audible, but I've never used any credits on it, and now I'm glad. 

''Ancient Magic'' brought out mixed feelings in me. 
I found the premise and story interesting enough, it had some pointers I liked, even if I wouldn't have written them myself. 
This was probably the only reason for why I didn't DNF it. 
I thought about it so. many. times! 

Why, you ask?
Well, I actually had some trouble finding the words. What about this book made me cringe so much, if I liked the premise of the story? 
I figured out the word last night. 
It's the level of maturity. 

Ok, bear with me here. 
This is a book for adults, is my understanding, and that maturity wasn't the problem. 
The problem was the writer. 
She did some things that I did when I was a teenager in my own writing. 
Everyone was beautiful and kick ass and had no flaws. Every girl was either a bounty hunter, tomb raider or mercenary, and everyone could fight. 
Also, the love interest was super powerful, the chosen one, super hot, and filthy rich. 

I could overlook this, I actually could, then we come to the story.
Everything fell into the characters lap when they needed it. They discovered what they needed to know just when they needed it, and they always had the different powers to deal with everything. 
It came to a point where I didn't even feel exited about an interesting scene, because I knew they would deal... and oh, yeah, there it was. She could do that all along, right... 

And the writing... 
Not in itself the words, actually, I've read worse from more mature writers, but with everything else, it was still a problem. 
She had a tendency of repeating the same thing over and over again - mostly actions and inner dialogue - like we didn't get the fanciness of it the first time, or the second, or the third. 
She also repeated words, like the reader was an idiot and couldn't understand that the character walking through that door in the last sentence, was still walking through that door, or through it. And oh, there was a room on the other side of that door? Who would have guessed... 
Also, she tried to be cool. Every now and again she would throw in a comment like: ''the only thing perky about here was her tits'', and then she would talk about the different characters tits on and off, like she just learned the word. 
Mostly her point of view didn't make me cringe, but when she tried to be sassy and cool, I actually blushed in embarrassment over how forced it was. 

So yeah, I'm sorry I'm pissing all over this book, but it just got under my skin in all the wrong ways. This is a book that should have been through a couple of betareaders before being published - and an editor - but wasn't, and so another book giving self publishing a bad rep. 
And I may just hate on this book because I'm super tired and hurting these days, but even if I was all perky - not my tits, that is - I wouldn't have given this a high rating, and I would not pick up anything else by this author, I'm sorry to say. 

2/5 stjerner på goodreads

#litteratur #blogg #anmeldelse #bokblogg #selvpublisert #indie #litteraturblogg #bokanmeldelse #indiebok #kindle #ebok #indieforfatter #paranormal #fantasy #bok #lest 

Tanker om Sarah J. Maas

Bilde funnet på goodreads


Sarah J. Maas




Unge voksne/ungdom

Antall utgitte bøker: 


Antall bøker jeg har lest: 

5 1/5 (Fullførte aldri den siste jeg prøvde meg på)


Jeg oppdaget Maas omtrent samtidig som jeg oppdaget Booktube. Hun var en forfatter som ble nevnt masse i den perioden jeg begynte å utforske den siden av Youtube, og så klart ville jeg prøve meg på dette phenomenet!


Som dere kanskje har gjettet av at jeg ikke fullførte siste boka jeg leste av henne, kommer jeg ikke til å ha mye forhold til henne fremover. 
Da jeg begynte å lese den første serien hennes, likte jeg den godt, men den var pågående da jeg plukket den opp, og da det ble lang pause mellom bok 3 og bok 4, mistet jeg interessen. Jeg begynte allerede ha et problem i bok 3. Leste også en av antologiene hennes i mellomtiden.
Jeg prøvde også hennes andre serie, en som skulle være for voksne. Jeg klarte såvidt presse meg gjennom bok en, og kommer aldri til å late som jeg skal prøve bok 2 en gang. 

Missforstå meg rett. 
Maas har et godt språk, og en god fantasi. Hun skaper interessante verdner og universer og historier, men ikke for meg. 
Det er for mye fokus på den samme type kvinnelige karakterer - de som er hard ass, men også kjempe sexy, men vet det ikke selv. 
Så mens jeg ikke kommer til å lese mer av henne, vet jeg at hun har en stor fanbase, som jeg har forståelse for. 
Hun er bare ikke noe for meg.  

#bok #litteratur #Sarahjmaas #throneofglass #maas #ya #ungdomsbøker #ungdom #ungdomslitteratur #ya #youngadult #fantasy #fantasylitteratur #fantasybok  #bokblogg #tankeromforfattere #forfattere #blogg #litteraturblogg#utfordring #tirsdagsutfordring #challenge 

Gates of Thread and Stone

Tittel: Gates of Thread and Stone
Forfatter: Lori M. Lee
Sjanger: YA Fantasy 
Utgitt: 2014
Forlag: Skyscape
Antall sider: 335
Goodreads rating: 3.63

Lest på Engelsk

In a city of walls and secrets, where only one man is supposed to possess magic, seventeen-year-old Kai struggles to keep hidden her own secret?she can manipulate the threads of time. When Kai was eight, she was found by Reev on the riverbank, and her ?brother? has taken care of her ever since. Kai doesn?t know where her ability comes from?or where she came from. All that matters is that she and Reev stay together, and maybe one day move out of the freight container they call home, away from the metal walls of the Labyrinth. Kai?s only friend is Avan, the shopkeeper?s son with the scandalous reputation that both frightens and intrigues her.

Then Reev disappears. When keeping silent and safe means losing him forever, Kai vows to do whatever it takes to find him. She will leave the only home she?s ever known and risk getting caught up in a revolution centuries in the making. But to save Reev, Kai must unravel the threads of her past and face shocking truths about her brother, her friendship with Avan, and her unique power. 

I'm thinking of getting a new shelf, a YA one, just to mark the reads in this genre, as that actually has a lot to say about the story and characters. 
What do you guys think of that?

But to the book review!

I got this book, and the second book in the series for a cheap penny as used books some time last year, but haven't even thought of picking them up before now. 
Now, though, I'm trying to only read hardbacks in November, and I needed something easy to read, as I'm on the verge of a slump. 
YA usually does the trick, and so it did this time as well. 

I didn't know what this book was about when picking it up, but as I knew it was YA, I didn't have high hopes. 
Good thing, I think. 
Don't get me wrong, it wasn't a bad read, just not what I normally like. 
'cause, while the idea of the story is interesting and promises a lot of action, this is mostly a romance story, with some angst, and with hints of multiple tree-ways. 
So yeah, pretty standard YA. 

The characters are... not the best. 
They are pretty standard, without much depth, and I was just plain annoyed with the MC. 
How stupid and short sighted can one be? Really? 
Thankfully, though, she wasn't as Mary Sue as many other YA MC's. 

The story and world are also interesting, if looking away from the romance thing. 
There are some interesting arcs here, and they do shape a lot of how the romance works, but unfortunately, the main ''story'' was put in the shadow of the romance, that kept popping up, even in the middle of the fight scenes. Like we could ever forget! 
That was one of my problems, but also one of the reasons I flew through it. 
There wasn't any originality here, really, and so it wasn't a hard read. 
I'm kinda uncertain about book two, though. I don't mind reading it, but I think I need to be in a certain kind of mood, that I'm not often in. 
Then again, the book aint going anywhere. 

The writing is also OK. 
This is the authors debut novel, and while one can smell it in storytelling techniques and character development, it wasn't apparent in the writing. 
So if she ever write anything in another genre, I may be inclined to pick it up.   

3/5 stjerner på goodreads

#bok #litteratur #ya #bokblogg #anmeldelse #litteraturblogg #bokanmeldelse #ungdomsbok #ungdom #lest #underholdning #lesehest 

Venner og sykdom

Dette er et innlegg jeg har tenkt litt av og på å skrive. 
Først da jeg leste ett innlegg av en annen blogger om hvor teite og urettferdig folk kan være, når de sier de kommer, men ikke møter opp. Så da jeg fikk en kommentar på et tidligere innlegg om folk som ikke forstår/respekterer et sykdomsbilde. 
Jeg har ikke alle svarene, mine opplevelser er ikke de eneste der ute, men jeg hadde lyst til å dele min opplevelse likevel, så kanskje det kan gi andre mot. 

Bilde funnet på google
Jeg ble syk for første gang i 2010 - i hvertfall som er relevant her.
Da fikk jeg et alvorlig tilfelle av kyssesyken. Jeg kunne ikke stå oppreist noe særlig, og bare det å gå ned trappen for å legge meg på sofaen gjorde meg så sliten å svimmel at jeg var temmelig ubrukelig den neste timen. 
Dette varte i ca 3mnd uten videre bedring. 
I løpet av den tiden var jeg ikke på skolen, og jeg omgikk ikke vennene mine. Den eneste jeg så utennom mor, søster og kjæresten til moren min (nå bonus pappa, yay!) var kjæresten min. Vi hadde vært sammen i hele 2 mnd da jeg ble så syk, og han var ved min side hele veien. 
Det betydde ikke at jeg ikke ble invitert til ting, men jeg måtte stadig si nei. 
Etterhvert tilbydde jeg meg å hjelpe vennene mine med et prosjekt hjemme fra, for jeg lå jo stille og kunne jo være litt til nytte, men de takket ja, og tok ikke kontakt ang det igjen. 

Da jeg omsider ble litt friskere igjen, hadde jeg full fokus på skole. Jeg ville bli ferdig samtidig med klassen min, ønsket ikke ta et år om igjen. 
På det tidspunktet gikk jeg på skole i en annen by. Jeg sto opp rundt 5 på morgenen, stelte meg, og reiste i litt over en time for å komme meg til skolen, med buss og tog og buss igjen. Så ble det en times tid på skolen hvor jeg ventet at det skulle starte, for hvis jeg tok et senere tog, ville jeg komme ca 30 min for seint til første time, og det var ikke greit. 
Jeg var fortsatt ganske sliten på dette stadiet, og dro ofte hjem etter en halv dag. 
Så den tiden jeg hadde, gikk til skole. 
Jeg jobbet i friminuttene på skolen, og jeg jobbet når jeg var hjemme eller på tur hjem. 

Vennene mine på skolen tok ikke kontakt. 
Eller, de satt ofte å gjorde lekser med meg, men det var sjeldent jeg så dem ellers, og de satt ikke alltid med meg heller. 
De andre vennene mine, mine nærmeste, var noe annet. 
Vi gikk ikke på samme skole, og det var tydelig at de hadde meninger om det at jeg ikke prioriterte dem. 
En dag jeg faktisk var sammen med dem, og jeg gikk på do, overhørte jeg to av dem snakke om meg. 
En av dem var min beste venninne på den tiden, vi var nærmet et par, utenom all kjærleiken, og de sto nå å snakket om meg. 
Min BF hadde hatt kyssesyken tidligere, og det var hun som drev samtalen nå. 
Det de i bunn og grunn sa, var at jeg løy, for hun hadde ikke vært så syk da hun hadde kyssesyken. De kalte meg en dramaqueen, en fake, og sa at jeg nesten ikke var verdt det. 
Det var utrolig sårende, og etter det ble det tydelig at noen venner ikke var verdt å holde på. 

Bilde funnet på google

Jeg fullførste skolen med klassen min, og flyttet til en folkehøgskule uten noen av de andre. 
Den eneste jeg virkelig holdt kontakt med, var kjæresten min, og vår felles beste venn - som fortsatt er beste venn. 
Jeg skulle få en ny start i Oslo året etter, men det gjorde jeg ikke, for nøyaktig to år etter jeg fikk kyssesyken, ble jeg syk igjen, og denne gangen visste ikke legene hva det var. 
Er det jeg sliter med enda. 

Men etter det endret ting jeg. 
Jeg begynte etterhvert å bygge meg et nytt nettverk. 
Mange av dem som er i mitt nettverk i dag, var der allerede på den tiden, men ikke like nærme. 
De fleste er eldre enn meg, og mange av dem har jeg møtt gjennom mannen min. 
Hu ene ble jeg venn med fordi hu hadde ildere. Jeg begynte å lufte ilderne hennes, og etter det føler jeg hun har blitt en av mine nærmeste. 
Ei annen er syk som meg, og vi bondet over det. 
Ei annen igjen møtte jeg det året, fordi hennes mor ble sammen med min onkel. Vi er venner enda, og utennom familien - det hjelper at hun er sammen med en av min manns eldste venner, og vi ser en av dem ganske jevnlig. 
En annen kjente jeg fra før jeg ble syk, og han har blitt min beste venn. Vi ser hverandre ikke ofte, for han bor langt unna nå, men han er den jeg vil ringe om jeg har noe å gråte om, eller bare noen jeg kan bitche til. 
En annen var jeg også venn med før, og vi holder god kontakt enda, selvom han har mye jobb og skole. 
Så har jeg blitt venner med andre siden det, mange via mannen, også så klart noen over nettet. 

Mitt poeng her er, man finner en gjeng etterhvert. 
De man har rundt seg når man blir syk, ikke alle av dem er verdt å ta vare på. Ikke fordi de nødvendigvis er dårlige personer, men fordi venner vokser fra hverandre. 
Jeg tror på at man har noen i livet sitt når man trenger det, men ikke skal være redd for å gå videre når det passer seg, bare det er naturlig. 
Alle vennene jeg har nå, enten de er gamle eller nye, har jeg et navn på. 
De er kaktusvenner. Venner som ikke trenger mye vann, men som er glad for det vannet de kan få, skjønner du hva jeg mener? 
Finn kaktusvennene dine, og ikke vær redd for å være en kaktus for andre. 
De er der ute. 

Bilde funnet på google

#venn #liv #sliceoflife #hverdag #blogg #syk #hverdagsblogg #sykdom #me #samvittighet #vennskap #hverdagblogg #råd #tips #forhold


Tanker om Stephen King

Bilde funnet på goodreads


Stephen King


Hovedsakelig skrekk, men har vært innom thriller og fantasy



Antall utgitte bøker: 

Mange, gidder ikke telle en gang

Antall bøker jeg har lest: 

13 pr. nå


Han er bare en forfatter alle har hørt om. Jeg var derimot aldri videre interessert i å lese noe av ham - jeg husker ei i klassen min på videregående leste bøkene hans, men jeg hadde aldri helt den interessen. 
Derimot, etterhvert som jeg ble eldre og falt mer og mer inn i bokverden, ble jeg mer åpen for å prøve andre forfattere, og fant ut at jeg skulle prøve ham. 
Lånte en bok av stefaren min, og kjøpte etter det et par andre bøker fordi jeg likte coverne og det var salg på ARK. 


Stephen King er en veldig kjent forfatter. Jeg vet ikke om noen som ikke har hørt om ham, enten ved å se filmatisering av bøkene hans, har hørt andre snakke om ham, har sett ham på TV, eller lest bøkene hans. 
Personlig har jeg jo lest en del av bøkene hans nå, og føler meg sånn sett ganske trygg på uttale meg om min fremtid med godeste King.
Den ser ikke lys ut.
Helt ærlig har jeg et problem med fortellerstilen hans. Han forteller gode historier, det er det ingen tvil om, men måten han forteller de på er ikke helt for meg. De blir litt for rotete og treige, rett og slett. 
Så selvom jeg skal lese den siste boka jeg har ulest av ham i hylla, så har jeg ikke store planer om å kjøpe andre bøker av ham, eller låne dem. 
Da skal jeg være i et spesielt humør først, hvertfall. 

#bok #litteratur #stephenking #bokblogg #tankeromforfattere #forfattere #blogg #litteraturblogg#utfordring #tirsdagsutfordring #challenge #skrekk #thriller #horror 


I dag har vi vært hos veterinæren med Izzy. Ikke noe farlig, men en gang i året er det jo greit å ta turen bortom med henne for å sjekke at alt er i orden, og for å få årets vaksine. 
Var det vi gjorde i dag. 

Bilde tatt på dyrlegekontoret i dag. 
Herlige lille jenta som skjønte hvor vi var, og gjerne ville ut av bilen, for hu pleier få snuse litt i parken over veien når vi er her. Også kom hun inn på kontoret, og da skulle hun holde seg nær matmor og matfar gitt, for her skjønte vi hva som venta! 

Men årskontroll gikk heldigvis fint. 
Izzy er fin og frisk. Klar i blikket, fine tenner, fin kropp og klør, og veldig blank og myk i pelsen. 
Ikke at jeg egentlig var i tvil, men det er godt å få en bekreftelse av noen som veit hva de snakker om, og vite at vi tar oss av henne riktig. 
Hun fikk også siste runde med vaksinasjon, og tok den sprøyta uten pip eller ståk.
Var veldig herlig og, da, for når vi gav kommandoen på at hun skulle hoppe opp på bordet, krabbet hun heller opp i fanget mitt, for å stå på det bordet er skummelt. Det er der alt det farlige skjer! 
Men hun lot seg dytte opp etter litt om og men. 
Så nå er det forhåpentlig vis et år til vi skal tilbake til det kontoret igjen! 

Vekt: 29.4kg 

#hund #kjæledyr #veterinær #kjæledyrblogg #dyr #hundeblogg #dyreblogg #veterinærbesøk #dyrlege #årskontroll #vaksinasjon #dyrlegekontor #sliceoflife #hverdag 


Bruk av ord er noe jeg har tenkt på tidligere. Det er noe jeg reagerer på når jeg snakker med folk, når jeg skriver, eller når jeg leser ting andre har skrevet. 
Mye av det skyldes nok at jeg leser/skriver mye, men noe av det kommer også fra hesla, og det er det dette innlegget skal handle om. 

Bilde funnet på google

Forrige uke postet jeg et innlegg om ME og dårlig samvittighet. I dette innlegget understreket jeg stadig at jeg vil så gjerne, men jeg kan ikke. Noen ganger må jeg si nei. 
Det innlegget gjorde at jeg kom til å tenke på et par situasjoner jeg har vært i tidligere, som jeg ville dele. 
Jeg deler dette både til de som er som meg, som kanskje sliter med samvittigheten, og bruk av enkelte ord gjør det verre. 
Og jeg deler det til de pårørende, som kan gjøre vondt verre uten å vite det.*

Som jeg skrev i forrige ukes innlegg, så vil jeg så gjerne. Jeg vil alt dere spør meg om, omtrent. Jeg vil være med på alt, så lenge som mulig. Men jeg kan ikke. 
Det dette innlegget handler om, er bruk av ord. 
Ved flere anledninger har jeg snakket med noen jeg er glad i, og de har sagt ''...være med hvis du vil.''
Eller: ''Morsomt hvis du kan'' 
Eller:''Ønsker du fortsatt...''
Mange tenker nok ikke over disse ordene i det hele tatt, for de er en så stor del av språket vårt, men jeg tenker om dem. 

For hvis du spør meg om jeg vil være med, men jeg sier nei, virker det som om jeg ikke vil. 
Når du spør om jeg ønsker å bli med på det, så virker det som om jeg har ombestemt meg om jeg sier nei, som om jeg ikke ønsker å være med. 
Disse tankene, enn så underbevisste de er, kan tære på en syk persons samvittighet, og gjøre denne personen enda sykere. 
For vi vil gjerne, vi ønsker å være friske nok til å bli med, men vi kan ikke. 

Jeg har kommentert dette flere ganger til familie og venner, og de har forståelse for det, og har begynt å endre det til: ''orker du være med'...'/''har du fortsatt ork...''
Disse små endringene har hjulpet meg betraktelig. 
Det gjør at jeg ikke lenger får dårlig samvittighet hvis jeg må avlyse. De vet at jeg vil, men ikke kan! 

Samtidig har det hjulpet meg på en annen måte, en uventet en. 
Ved at folk faktisk spør meg om jeg orker, tar jeg det hver gang som en bekreftelse på at det er greit jeg er syk - noe jeg har hatt mye problemer med. 
De sier, uten egentlig å si det, at de forstår at livet mitt er sånn, at de respekterer og forstår det, og at det er greit. 
Dette har gjort underverker for min mentale helse. 

Så til andre syke der ute, hør etter når folk som er glad i deg/du er glad i snakker til deg. Se om det er noen ord de bruker som tærer på deg, smått eller stort, og snakk om det. 

Bilde funnet på nett

*Til pårørende: Det har ikke vært meningen å virke som jeg henger dere ut i dette innlegget. Jeg vet at det er vanskelig å være den pårørende, jeg har vært der selv. At det er ille på en helt annen måte enn for den syke å stå utenfor å ikke kunne gjøre noe. Å være glad i noen som har det vondt, er vondt. 

#syk #tanke #ME #blogg #hverdag #sykdom #myalgiskencefalomyelitt #forfatterspire #hverdagsblogg #sykeblogg #samvittighet #brukavord #ord #forfatterblogg #tanker 

The year of the flood

Tittel: The Year of the Flood
Forfatter: Margaret Atwood
Sjanger: Dystopian
Utgitt: 2009
Forlag: Bloomsbury
Antall sider: 436
Goodreads rating: 4.05

Lest på Engelsk

Adam One - the kindly leader of the God's Gardeners - has long predicted the waterless flood. Now it has occurred, obliterating most human life. By turns dark, tender, violent, thoughtful and uneasily hilarious, 'The Year of the Flood' is a testament to Atwood's visionary power.

I borrowed this book from my aunt, and I'd been looking forward to reading it, when I learned it was the second book in the series. 
I asked around a little, and people told me I could read this before reading book 1, but not book 3. So now I'm waiting around for book 1. 

This did affect my experience of the book, however. 
It made for a rough start, as I wasn't sure I could read this book as the first or not, so I kinda fell out before I was even in, if you get my drift? 
Also, I think I would have understood a lot of things better if I'd read book 1, and not used sometime on understanding everything. 

Other than that, though, I liked it! 
This is my first book by the author as well, and she's been getting a lot of media lately, so I've been wanting to read something of her. 
I liked her language, and how adult it all was - this is a great example of how people write differently for different age groups, and I have to say, I prefer this one! 
So yeah, I liked the language and the writing. 

I also liked the story. 
It was split between two POV's and it worked, as it was clearly marked whom we were following when and where. Also, getting to know how things were in ''the now'', made me really curious about how they ended up where they did, as I read the story. 

I think I had some trouble with the characters, though. I didn't really connect with the two MCs, and so I didn't get sucked as much in the story as I wished. There were some character arcs I found really interesting, but so much was going on, that there were multiple chapters between every time an ARC got mentioned again. 

But all in all I liked it, and am looking forward to reading book one and three in this series. 

3/5 stjerner på goodreads

#bok #litteratur #bokblogg #litteraturblogg #dystiopi #sciencefiction #margaretatwood #bøker #lest #anmeldelse #bokanmeldelse #anbefalning #voksenlitteratur #blogg

Tanker om Kelley Armstrong

Bilde funnet på goodreads

Navn: Kelley Armstrong

Sjanger: Paranormal/Urban Fantasy

Målgruppe: Voksne/ungdom   

Antall utgitte bøker: Over 50

Antall bøker jeg har lest: Over 30

Oppdagelse: Jeg oppdaget Kelley Armstrong for over 10 år siden ved en tilfeldighet. 
Familien - hele familien, besteforeldre, onkler, tanker, kusiner, fettere, hele bøttebaletten - var på ferie i Dublin, og jeg leste ut alle bøkene jeg hadde med tidlig. Mens vi var på shopping, fant jeg en liten, søt bokhandel - knept to meter mellom hyllene på begge vegger, fra gulv til tak, og en skranglete liten trapp som gikk opp tre etasjer med like tynne rom fylt med bøker. Det var mørkt og klassisk og nydelig! Der fant jeg en avdeling som het ''paranormal/urban fantasy'', og denne avdelingen hadde flere underavdelinger. ''Werewolves'' ''Fae'' ''Vampires'' etc. etc. Det var himmelen for en blomstrende bokorm. 
I varulv-avdelingen ble jeg stående å overveie to bøker. Den ene var Bitten av Kelley Armstrong, jeg husker ikke hva den andre var, men jeg tok med meg Kelley Armstrong sin bok, og har vært en fan siden. 

Ettersom Armstrong er den første forfatteren jeg virkelig samlet på - J. K. Rowling gjelder liksom ikke, da det var andre som kjøpte de bøkene til meg i utgangspunktet - tenke jeg at hun ville være en grei forfatter å ha tanker om som første innlegg. 
Som dere kanskje kan gjette, er jeg glad i Armstrong. Hun har flere bøker/serier jeg ikke har lest, men jeg planlegger å slå kloa i dem så snart jeg kan. SÅ hun er en forfatter jeg har gode tanker om. En forfatter jeg vil fortsette å lese så lenge hun lever. En forfatter jeg samler på. 
Men likevel har jeg et par ikke helt flaterende tanker om henne. For jeg ser at hun bruker mange av de samme karaktertrekkene på hovedpersonene sine - i forskjellige serier - og selvom språket henner er godt, har jeg vokst litt fra det, dessverre. Men i bunn og grunn er dette en autobuy author som jeg også har lyst til å lese alle bøkene til, ever! 

#bok #litteratur #kelleyarmstrong #bokblogg #tankeromforfattere #forfattere #blogg #litteraturblogg #utfordring #tirsdagsutfordring #challenge 

Samvittighet og ME

Det er lenge siden jeg har skrevet noe om formen min på bloggen her nå, og dette er et form-innlegg, så hvis du ikke er interessert i det, foreslår jeg at du sjekker et par av de andre kategoriene jeg har her, som kanskje kan være mer lystige. 

Men ja, samvittighet og ME. 
Dette er ikke noe jeg vet om andre med sykdommer sliter med, men det er noe jeg personlig har problemer med. Likevel er det ikke noe som snakkes ofte om mellom meg og ''sykdoms''-vennene mine, så jeg vet ikke om andre har det sånn. Derfor deler jeg dette her, så hvis andre har samme erfaring, trenger de ikke lenger føle at de er alene. 

Tittel: Samvittighetsfange
Dette bildet tilhører ikke meg. Jeg fant det på google

Det har tatt meg lang tid å lære å sette meg selv først. Jeg er en person som liker å gjøre andre glade, som liker å stille opp for venner og familie, og selvom jeg kanskje ikke er festens midtpunkt, liker jeg å være tilstede for de andre som ikke er midtpunkt. 
Men etter jeg ble syk har jeg måtte innse at jeg ikke alltid kan være med på festen. Jeg kan ikke alltid stille opp i person. Jeg kan ikke prioritere å gjøre andre glade. 

Jeg hadde gått på en del fysiske smeller da jeg innså dette. 
Hadde blitt mye dårligere av å prøve gjøre andre fornøyd, være der for andre, si ja til deres invitasjoner. 
Selv 7 år etter jeg først ble syk, er dette noe jeg fremdeles sliter med. 
Men uansett hvor mye jeg vil, er det ikke alltid jeg kan. 
Jeg har måtte lære meg å si nei. 

Dette fostrer mye dårlig samvittighet hos meg. 
Jeg føler meg utakknemlig. Føler meg som om folk gir meg mye mer enn jeg kan gi tilbake. 
Dette har gjort at jeg har mistet en del venner, men til gjengjeld sitter jeg igjen med venner som er bedre for meg. Venner som stiller opp hvis jeg spør, som vet at jeg gjør hva jeg kan, med de middlene jeg har, om de spør meg. Folk jeg respekterer høyt, og som jeg tror respekterer de behovene jeg har også. 
Jeg har lært meg å få litt mindre dårlig samvittighet hvis jeg avlyser med venner.

Men hva med de som ikke kan velge meg bort? Hva med familien min?
Det er særlig disse jeg sliter med. 
For jeg føler at jeg allerede har gitt familien min nok smerte med sykdommen min, så skal jeg drive å avlyse med dem også? 
Hver  gang jeg sier nei, hver gang jeg avlyser, hver gang jeg ikke tar en telefon eller svarer på en melding, får jeg dårlig samvittighet. 
Jeg har dårlig samvittighet fordi jeg ikke tar kontakt med dem, også. 

Så hvis noen familiemedlemmer eller venner leser dette; Vit at jeg vil. Vit at jeg hater å avlyse eller si nei. Vit at jeg VIL, men ikke alltid kan. Vit at jeg stiller opp så langt jeg kan om du spør, at jeg er her for det, om så bare over tlf, hvis det trengs. 

Til andre som sliter med samvittigheten; Du er ikke alene. Vi er flere som VIL, men ikke kan. 

Jeg har lyst til å gi et råd her, men har ikke. 
Så jeg sier igjen: Jeg vil, men kan ikke, og det er viktig for meg at andre vet det. 

#ME #syk #mentalt #helseblogg #dårligsamvittighet #samvittighet #blogg #hverdag #sykeblogg #blogg #hverdagsblogg #livetmedME #sykdom #helse

NaNoWriMo 2017

Dette er jo et innlegg som egentlig burde blitt postet for over en uke siden, men det forsvant litt i alt annet, sååå... bedre sent enn aldri? 

Bilde funnet på nett

Det er November, og som mange av dere sikkert har fått med dere nå, så er November en nesten ''helig'' måned for mange av oss forfatterspirer. 
Det er nemlig NaNoWriMo* denne måneden! 

Jeg har deltat på NaNoWriMo 3 ganger tidligere, og vunnet de siste to årene. 
Jeg hadde lyst til å delta i år også! 

Det var enkelte ting jeg måtte ta i betraktning denne gang, da. 
Jeg er jo sykere i år enn jeg har vært tidligere, og sånn sett kan jeg ikke regne med å skrive 50k ord ila måneden.
Det er masse! Og de siste månedene er jegheldig om jeg får til å skrive 1000 ord ila uka. 
Så i år er jeg rebell! 

Rebell i NaNo-verden er jo en som ikke begynner på en bok 1. november, men retter, skriver på et allerede eksisterende prosjekt, eller flere prosjekter på en gang. 
Jeg legger også til en liten ekstra rebell-regel: ''En som er med, men ikke har som mål å skrive 50k ord''
For det er slik for meg i år. 
I år fortsetter jeg på et prosjekt jeg har jobbet med de siste månedene. 
Målet mitt er heller ikke 50k ord ila måneden, men 5000 ord ila måneden, og jeg hadde blitt veldig glad om jeg blir ferdig med boka, men blir jeg ikke det, er det ikke verdens undergang heller. 

Så ja, jeg er med på NaNoWriMo i år, men jeg er rebell! 
Er du med på NaNoWriMo i år?

Funnet på nett

*Hva er NaNoWriMo, spør du?
La meg forklare. 
NaNoWriMo står for National Novel Writing Month. 
Målet er å begynne på en bok 1 November, og skrive 50.000 ord på den boka ila November - eller mer. 
Som de fleste andre forfatterspirer kanskje vet, er 50.000 ord mye, men det er mulig. 
Halvparten av morroa med NaNoWriMo er også samfunnet, for her i Norge har vi et eget chatterom hvor man kan snakke med andre WriMoer
Er du i tvil, foreslår jeg at du blir med likevel! (I værste tilfelle, vær som meg. Vær med for selskapet)

PS: på grunn av at jeg ikke er med på NaNoWriMo som vanlig, vil jeg heller ikke komme med ukentlige oppdateringer.
Kan hende jeg kommer med en slutt oppdatering på hvordan det gikk, men jeg får se. 
Er det eventuelt noe dere er interesert i? 

#Forfatter #blogg #litteratur #nanowrimo #forfatterblogg #bokblogg #litteraturblogg #nanowrimo2017 #forfatterliv #skrive #forfatterspire #aspirerendeforfatter #kreativ #skriver #amwriting #amediting #rebell 

Snikende, igjen!

Første gang Izzy fikk løpetid, merket vi det med en gang. Hun sto opp, og det var blod overalt. 
Siden det, har det ikke vært så enkelt. 
Løpetida har rett og slett kommet snikende. Ikke at vi ikke har mistenkt at den er rett rundt hjørnet. Vi har oppdaget at Izzy begyner å urinere ofte nesten 2mnd før løpetida kommer. Deretter blir hun veldig klengette, og litt mer klagete enn vanlig. Hun hovner også godt opp neden til, og begynner å vaske seg masse der nede. Men vi har ikke sett noe særlig blod. 
Kanskje litt når hun våkner, men får hun muligheten, vasker hun det vekk med en gang. 
Måten vi merket hennes andre løpetid på, var fordi hun blødde i fanget mitt mens jeg satt å skrev - sa jo hun blei klengete. 
Så, gangen etter det, fikk vi det nesten ikke med oss i det hele tatt, og det virker til å være saken nå også. 
Hun har urinert masse i flere måneder, er klengete og vasker overralt veldig mye, og er hoven nedentil, så vi tror hun har løpetid nå, men vi har ikke sett noe blod. 

Så spenning i hverdagen. 
Noen andre som har samme opplevelse av løpetid til sine tisper? Eller er Izzy bare litt rar? 


Tittel: Asylum
Forfatter: Ambrose Ibsen
Sjanger: Horror 
Utgitt: 2017
Forlag: Selvpublisert
Antall sider: 232
Goodreads rating: 4.06

Hørt på Engelsk

What lurks within Chaythe Asylum? 
College professor Stephen Barlow needs cash. Badly. When a student asks him to head a new campus organization that centers around paranormal research, he puts his skepticism aside and signs on in the hopes of scoring a fat bonus. 

Enter Chaythe Asylum?a long-shuttered and controversial institution where patients were allegedly subjected to unethical experiments. Closed in 1989 after a series of grisly murders, Stephen deems the old building as good a place as any to explore the possibility of the supernatural and arranges to take a tour with his students. 

But it turns out that the asylum is not as abandoned as it seems. There is something sinister in the building. It has watched and waited for nearly three decades, and when Stephen and his students enter, they find themselves at the center of a nightmare 28 years in the making. ​

I picked this up on a sale on audible a short time ago, and seeing as it is so short, I also thought I would listen to it over the Halloween/Samhain days! 
A good horror for the scary days of the year. 

This is also the first time I've listen to anything by the narrator, as well as ''read'' anything by the author. That said, this also proves the biggest dilemma I have with this book. 
While it was interesting enough, and I'm interested in listening to the rest of the series, I didn't really find it scary. 
Sure, it had a creep factor that made me a little jumpy in the middle of the night, when I was alone and was wearing earplugs with noise cancellation, and all I heard was my own breathing, but it didn't keep me up at night or anything like that. 
My dilemma is this, is that because the writer didn't write it scary? At times I thought the writer actually wrote a little too much, trying to hard. 
Or was it the narrator, not narrating in a creepy way? At more than one time I found his voice kinda flat and weird when it shouldn't be. Like he wasn't sure how to tell one part of the tale. 

Those things aside, though, I am interested in listening to more from this duo, as the story was intriguing enough. 
I also found the characters OK. Even if they were a little weak at times, they were varied and interesting enough. 
So not anything amazing, but OK and interesting enough, I guess. 

Boka fikk 3/5 stjerner på goodreads

#bok #litteratur #anmeldelse #bokanmeldelse #litteraturblogg #anbefalning #blogg #horror #skrekk #lydbok #audible #bokanbefalning 

Tanker om forfattere

En gang i tiden drev jeg jo en booktube, og var veldig aktiv med å se på andre booktubere. 
Det har dødd en del bort, ettersom helsa mi har blitt dårligere og dårligere, men booktube var nok en av de platformene hvor det er lettest å få sagt sine meninger. 
Jeg bruker jo både instagram og twitter flittig, men der syns jeg det er vanskelig å formulere enkelte ting, så derfor tenkte jeg å starte en ny serie med blogginnlegg, som blir ekslusivt her på bloggen. 
Nemlig: ''Tanker om [fofatter]''

Som dere kanskje har fått med dere, leser jeg jo en hel del - bare en brøkdel finner veien inn på bloggen her.
Noen forfattere har jeg oppdaget på egenhånd, andre har jeg hørt mye snakk om via booktube, bookstagram eller twitter, eller jeg blir anbefalt dem på div. grunnlag. 
Så disse innleggene kommer til å handle om forfattere jeg har lest, hvordan jeg fant dem, og mine tanker rundt dem. 
Kanskje finner du en forfatter du har lyst til å prøve? Eller kan anbefale en forfatter til meg basert på dem! Uansett gleder jeg meg, hvertfall. 

Obs!: Det slo meg at dette kunne virke som en serie hvor jeg skulle henge ut div forfattere jeg ikke liker. Det er ikke tilfellet. Disse innleggene blir for å forklare hvorfor jeg er så glad i noen forfattere, og hvorfor jeg ikke er glad i noen andre. Dette har ingenting med deres personlighet å gjøre, og er ikke personangrep. Disse innleggene kommer til å gå på skrivestil, forteller teknikk og karakterutvikling, og vil være en måte for meg å lære av deres stil, så vel som å kanskje få noen flere anbefalninger basert på forfattere, og ikke bare sjanger

#litteratur #blogg #hverdag #forfatter #litteraturblogg #bokblogg #forfatterblogg 

Bird Box

Tittel: Bird Box
Forfatter: Josh Malerman
Sjanger: Horror 
Utgitt: 2014
Forlag: HarperColling
Antall sider: 473
Goodreads rating: 3.98

Lest på Engelsk

Josh Malerman's debut novel BIRD BOX is a terrifying psychological thriller that will haunt you long after reading. Most people dismissed the reports on the news. But they became too frequent; they became too real. And soon it was happening to people we knew. Then the Internet died. The televisions and radios went silent. The phones stopped ringing And we couldn't look outside anymore.​

Holy crap!
I bought this book a few years ago. The hubby found it and wanted my to buy it - every now and again he gets involved in my reading - but I didn't really have high hopes for it. 
It's been sitting on my shelf for years, but it made it onto my 17 books to read in 2017-list, and I thought reading it in October was as stupid as anything. 

I'm glad I did, 'cause this was a perfect Halloween read.

In a world where you can't look outside, how do you live? 
Malorie is 0ne of few survivors when some kind of creature comes to our world, and everyone whom sees them goes crazy. They hurt and kill others, before killing themselves. 

I honestly don't know what to say about this book, other than holy crap. 
I was prepared for it to be a slow read, but I flew through it without problems. The language - while with a few repetitions - was good and had a nice flow. 
It didn't take me long to connect to the readers, and the story was full of suspense. 
Also, this book is full of cross clips. This can be either hit or miss, but I think it worked fine here. 
While it partly worked as a spoiler, it also made me strongly wonder how they got from ''then'' to the situation they have ''now''. 
There were hints and drips that made it all the more interesting. 

Then there were the creatures. The reason for this whole apocalypse. 
I think the strongest thing this book had going for it, is the mystery. I kept wondering about the creatures, asking myself question. At the same time the humanity of the characters also scared me, so I was frightened on two fronts, but mostly I wondered and feared the creatures. 
It got so bad that I kept the blinds down even at night, when finishing this book. 

I don't feel I'm able to tell you guys how much I enjoyed this book, how intense I found it, but I did find it intense, and I'm even now wondering about it. 
I think it is a hit and miss book, though. People that like to get answers probably won't like this book as much as I did. I like answers, sure, but the mystery around it, and my own imagination, is what made the book this strong. 
I would recommend this book to people that are open and can do a lot of thinking for themselves in regard to their reading.

4.5/5 stjerner på goodreads

#bok #litteratur #anmeldelse #horror #bokblogg #horrorbok #litteraturblogg #bokanmeldelse #anbefalning #birdbox #skrekk #blogg #skrekkbok #halloween #oktober #høst #hverdag #bokanbefalning 

Halloween voff!

Halloween er ikke så langt unna, og som vanlig har vi store planer om en liten feiring (selvmotsigende? I don't care!) 
Vanligvis deler jeg ikke slikt her, men akkurat for denne gang følte jeg for det. 
For vi kjøper nemlig månedlig ''Flink Bisk'' pakker til lille Izzy vår, og det var jo ekstra morro når Oktober-pakken hadde halloween tema! 
Oransje og svarte godtepakker, spesial navn på noe av godteriene, og en artig leke formet som et gresskar. 
Ikke dårlig, og Izzy elsker gresskaret, samtidig som vi trener på at hun skal plukke det opp når jeg sier ''trick or treat''. 
Blir ikke mer morro enn en lager sjøl! 




Into the Bright Unknown

Tittel: Into the Bright Unknown
Forfatter: Rae Carson
Sjanger: Historical Fiction
Utgitt: 2017
Forlag: Greenwillow Books
Antall sider: 432
Goodreads rating: 4.01

Lest på Engelsk

Leah Westfall, her fiancé Jefferson, and her friends have become rich in the California Territory, thanks to Lee?s magical ability to sense precious gold. But their fortune has made them a target, and when a dangerous billionaire sets out to destroy them, Lee and her friends decide they?ve had enough?they will fight back with all their power and talents. Lee?s magic is continuing to strengthen and grow, but someone is on to her?someone who might have a bit of magic herself. The stakes are higher than ever as Lee and her friends hatch a daring scheme that could alter the California landscape forever. With a distinctive young heroine and a unique interpretation of American history, Into the Bright Unknown strikes a rich vein of romance, magic, and adventure, bringing the Gold Seer Trilogy to its epic conclusion. Includes a map and an author?s note.​

Ah, this series! 
I've so far listened to every book Rae Carson has published as an audiobook, and I've actually followed this series from the start. 

In the beginning I thought her writing a bit slow. 
It's good, don't get me wrong, but the way she tells the story... not much action. 
As I've grown as a reader, tho, I've learned that not everything happening needs to be plain action. 
Carson's books are full of adventure and interesting twists, but you need to like intrigue and plotting to like her books. 
I'm not usually a big fan of those things - not as the sole drive in a book - but in this series, it works great, seeing as it is so much at stake. Not just plotting to humiliate this or that person or rival, but planning to save as many lives in as many ways as possible. 
I've grown to strongly enjoy this series, much because of it. 

What else can I say without spoiling? 
Well, the story through out the entire series is based in the same point, which I like. It is clear the author has sat down and planned. 

Her writing is also good, and it's been fun getting to know it the way I have. 
Other than this, I don't really have anything else to say about this book. 
I really enjoyed it, to the stage of listening for 4 hours straight through, and have come to care about the world and the characters. 
I'm actually a little sad the series is over.

5/5 stjerner på goodreads

#bok #anmeldelse #litteratur #bokanmeldelser #litteraturblogg #bokblogg #lest #historiskfiction #ungdomsbok #barneogungdomslitteratur #ya #blogg #intothebrightunknown

De siste månedene

Det har vært veldig stille fra meg de siste månedene. 
Jeg postet jo et innlegg om at jeg kom til å forsvinne litt, så kom det en tsunami av bokanmeldelser, så har det dabbet av igjen. 
Men jeg er her fortsatt. 
Jeg kan fortsatt ikke love at jeg kommer til å komme så mye sterkere tilbake med det første, da ting fortsatt er veldig opp og ned i hverdagen, men jeg tenker på bloggen, sjekker innom innimellom, og skriver innimellom. 

Nå har det jo ikke vært stort annet enn bokanmeldelser på en stund, jeg har sluttet med alle de månedlige innleggene mine, og kommer jo spontant innom. 
Det kommer nok til å fortsette en tid fremover, men en liten oppdatering på hverdagen skal dere da få i dag! 

Jeg er tilbake på kontoret mitt! (bildet over)
Dette virker kanskje som en liten ting, en ubetydelig ting, men det er STORT for meg! 
Jeg mistet jo evnen til å gå mye på egenhånd i februar, og siden den gang har jeg vært så og si låst i hovedetasjen. Det har vært greit, vi har alt vi trenger der, soverom, bad, kjøkken, stue, biblioteket mitt, men ikke kontor, så vi flytta PCen min opp, men det har ikke skjedd mye jobb denne perioden. 
Men nå er jeg tilbake på kontoret mitt. Dette er et resultat av at vi har fått trappeheis, så jeg kommer meg opp og ned på egenhånd. 
Dette betyr også at jeg kan ta klesvask på egenhånd! 
Igjen, et lite skritt for menneskeheten, et GIGANTISK skritt for meg. 

På helsefronten har jeg også fått andre hjelpemidler. 
Jeg har nå fått hjemmehjelp som kommer en gang i mnd for å vaske. Dette hjelper veldig på forholdet mellom meg og mannen min. Det er en ting mindre han må tenke på. 
Stakkars, jeg er en fulltidsjobb for ham... men vi har det veldig bra, alt tatt i betraktning. 

Izzy med kompisen Morris for noen dager siden. Bildet er tatt av Morris sin eier, og tilhører ikke meg. 

Det at jeg har fått kontoret mitt tilbake har også innvirkning på Izzy. 
De siste ukene, månedene, har hun vært ute i hundegården på dagtid mens mannen er på jobb. Det er en fin hundegård. Stort uteområde, et område med stein og et område med gress og vekster. Ting hun kan klatre på. Og hun kan gå inn når hun vil. Inn i en stor utebod som mannen min bruker som furtebu' ellers, så hun har sofa å sove på, mat og vann, varme og plass å boltre seg på. 
Likevel har jeg hatt dårlig samvittighet for at hun er det ute hele arbeidsdagen, men ved flere enn en anledning har jeg brutt sammen i gråt av henne fordi jeg blir så sliten, og ved et par anledninger har jeg til og med fått pusteproblemer fordi jeg stresser over henne. 
Men nå har jeg fått kontoret mitt tilbake, og der inne har hun aldri fått lov til å komme, så nå kan hun være inne, og jeg kan lukke meg inne nede på kontoret når jeg blir sliten av henne, og hun gjør seg ikke til i det hele tatt! 

Hun har ikke separasjonsangst, men hun er så vant til å alltid ha noen mennesker rundt seg, at hvis vi lukker oss inne på et rom hvor hun ellers kan gå, blir hun veldig forvirret. Her nede, her har hun aldri vært, og da er det ikke noe problem. Hun følger meg ned trappen, ser på at jeg lukker meg inn, så legger hun seg enten inntil døren, eller går opp for å se ut vinduet (mistenker jeg) 

Så, selvom ting fortsatt er vanskelig, virker ting litt lettere, litt som om det er håp i enden av tunnelen. 
Jeg har kontoret mitt tilbake, og dette er et kreativt rom, et rom hvor jeg har lyst til å jobbe med tegning og skriving og strikking og retting. 
Izzy kan være inne igjen, så jeg kan kose på henne når jeg trenger det, og vi har selskap i hverandre i de ellers tunge timene. 
Jeg får hjelp fra det offentlige. Vaskehjelp og psykologisk hjelp og hjelpemiddler. 
Det er lys i enden av tunnelen. 

De Dødes Tjern

Tittel: De Dødes Tjern
Forfatter: Andre Bjerke
Sjanger: Krim
Utgitt: 1942
Forlag: Aschehoug
Antall sider: 191
Goodreads rating: 4.09

Lest på Norsk

En gruppe ungdommer reiser til en hytte for å finne årsaken til at en god venn begikk selvmord. I løpet av noen høstdøgn utsettes de for en rekke nervepirrende opplevelser. Alt beveger seg i grenseland mellom drøm og virkelighet, i et slør av uhygge, inntil psykoanalytikeren Kai Bugge skjærer gjennom mystikken og presenterer løsningen.​

Jeg fikk ''De Dødes Tjern'' av en venninne i bursdagsgave for flere år siden. Jeg prøvde å lese den da, men kom ikke lenger enn til side 37 - fant eseløret, fra den gang jeg drev med slik bokskjending! - og boka har egentlig bare blitt med på et par flyttelass siden den gangen. Mye fordi jeg og venninnen falt fra hverandre. Helt ærlig hadde jeg glemt at jeg fikk den av henne, til jeg så beskjeden på første side da jeg skulle begynne å lese boka nå. 

På grunn av denne venninnen, hadde jeg nok også en hvis forutanelse om boka. Hun var svært fascinert av det overnaturlige og skrekk, og da jeg flere ganger hadde hørt om det mørkere aspektet av denne boken fra andre kilder, trodde jeg vel at den ville være mer...magisk... av mangel på noen bedre forklaring. 

Jeg har aldri lest noe av forfatteren før, og er jo ikke så glad i krim, så jeg håpet vel det skulle være noen fantastiske elementer, helt til mannen min påpekte at Bjerke var kjent krimforfatter, nærmest en klassiker her i Norge. Så jeg slo meg tilrette med en kort krimbok. 

Boka er skrevet på en slik måte som jeg liker å lese krim. Med masse små spor hele veien gjennom, til og med i de dagligdagse samtalene, som gjør at leseren kan gjette seg frem til hva som skjer. 
Jeg hadde en anelse fra ganske tidlig i boka av hva som skjedde, men det ble klarere og klarere for meg mens jeg leste. Rundt side 100 var jeg sikker i min sak, selvom det var noen elementer jeg ikke helt forsto. 
Det viste seg at jeg hadde rett, noe som vanligvis er en positiv ting når jeg leser en krimbok - selv en sånn ''duh''-opplevelse er bra, så lenge det er logisk hvem gjerningsmannen er. 

Dessverre var det også mye av avsløringen som gjorde at boken falt for meg. 
Mye av utgangspunktet til at saken ble løst som den gjorde, var på grunn av psykoanalyse - som kan hende jeg også brukte, ser jeg i ettertanke - og det var greit, men hele aspektet med det telepatiske, fungerte ikke for meg. 
Det virket som et forsøk på å lage en tvist, som ikke funket. 

Karakterene var også interessante. De hadde individuelle meninger og manier, men dessverre var det bare mennene som var utviklet slik. Kvinnene hadde en rolle, kanskje to, og det var å være på kjøkkenet, være redde - ok, kanskje tre - eller bli brukt for å løse saken. 
Det irriterte meg grenseløst, alle disse små kommentarene om kvinnens plass og kvinnens svakheter som kom inn, og det er greit at dette var en annen tid, men det var fortsatt veldig påfallende. 

Så nå har jeg lest den, kan jeg si med god samvittighet, og kommer nok ikke til å lese den igjen...

Boka fikk 2/5 stjerner på goodreads

#bok #anmeldelse #bokanmeldelse #litteratur #krim #blogg #litteraturblogg #bokblogg #norskforfatter #norskkrim 


Tittel: Insomnia
Forfatter: Stephen King
Sjanger: Thriller
Utgitt: 1994
Forlag: Hodder & Stoughton
Antall sider: 902
Goodreads rating: 3.79

Lest på Engelsk 

Ralph's insomnia gets worse when Ed Deepneau gets out of control. Ed is obsessed with the notion that Derry is becoming the new Armageddon and that time is ticking away for the residents. An evil of unimaginable proportions has began and Ralph has the one chance to beat it

I bought a lot of King books sometime last year. Mostly because of the covers to be honest. At the time, I hadn't read more than one King book. 
Insomnia is now my 13 read by King. 

One can't compare one book to another, it happens, but it shouldn't. 
Then again, I am now comparing Insomnia to the other books I've read by King. 
I think, other than On Writing: A Memoir Of The Craft, this is the best book I've read by King. 

There is no discussing that he knows his craft. 
He has a nice and good writing, and he tells interesting stories. 
But, mostly, I find them too confusing. I know he is a pantser, and this shows in his writing, and not always in a good way. 

Insomnia, on the other hand, seemed rather straight forward. The things that in other books would have confused me, made sense here, seeing as the book was somehow a spin-off of The Dark Tower-series.
That said, it's no problem reading the book without having read the series, it just makes it more fun reading his other books, to be able to pick up the Easter eggs all over the place. 

The story in Insomnia is one I can in large parts understand as well. I've suffered from Insomnia for most of my life. Pills don't help, or other tips or tricks. I've gotten to a point where I go to sleep when tired - be that in the middle of the day or at 3AM - and stay awake when I'm awake. 
A lot of the things Ralph went through in the start of the book is something I can understand. 
It didn't stay that way, of course, but after that early in a King book getting a connection with the character, helped me stick to the rest of the story. 

It was in no way the best book I've ever read, but it is a book I'm happy I've read.

4/5 stjerner

#bok #litteratur #anmeldelse #bokanmeldelse #litteraturblogg #stephenking #blogg #insomnia #horror #thriller #bokanbefalning #anbefalning #bokblogg

The last unicorn

Tittel: The Last Unicorn
Forfatter: Peter S. Beagle
Sjanger: Fantasy
Utgitt: 2008
Forlag: Penguin Books
Antall sider: 294
Goodreads rating: 4.18

Lest på Engelsk 

The unicorn discovers that she is the last unicorn in the world, and sets off to find the others. She meets Schmendrick the Magician--whose magic seldom works, and never as he intended--when he rescues her from Mommy Fortuna's Midnight Carnival, where only some of the mythical beasts displayed are illusions. They are joined by Molly Grue, who believes in legends despite her experiences with a Robin Hood wannabe and his unmerry men. Ahead wait King Haggard and his Red Bull, who banished unicorns from the land.​

This book was a total cover buy. I'm weak for these kinds of covers. They're so elegant. 

But yeah, review. 
When I started reading this book, I thought it would be an epic fantasy. For me, epic fantasy is this serious kind of fantasy, like LOTR or WoT or SoIaF. 
This was not that. 
Sure, it is a epic fantasy world, but the way it was told... it didn't take itself too seriously. 
This took me a little bit to get used to, but I did. 
Unfortunately, it didn't quite stick to it, which was a downer. 

The story is told from multiple POVs. At first, from the Unicorn, then from other characters that she meets along the way. 
This kinda works, when you get used to it. 
I'm not entirely sure about the story now, and I wasn't when I read it. 
It works, and it's interesting, but it has some weird turns that I don't really believe, and they kinda brought me down. I understand why it happened, but I think the main point of the twists, could have been done in another way. 

It wasn't hard to get through them, though, seeing as the writing is easy and flowing, and kinda child like. 
Thinking about it now, I think this story might actually work as a children story. Don't know if it was intended as that, but it could work. 

So yeah, it was an easy and fun enough read, and I read it in less than 24 hours.
A nice little adventure, even if it had some twists and turns I had trouble with. 

Boka fikk 3/5 stjerner på goodreads

#bok #anmeldelse #litteratur #bokanmeldelse #litteraturblogg #thelastunicorn #fantasy #blogg 

Tales of New Albion

Tittel: Tales of New Albion
Forfatter: Daren Callow 
Sjanger: Steampunk
Utgitt: 2017
Forlag: Selvpublisert
Antall sider: 218
Goodreads rating: 4.00

Lest på Engelsk 

Welcome to the wonderfully eccentric world of New Albion. A place where mad inventors rub shoulders with carefree adventurers, grizzled mercenaries, punctilious civil servants and, really rather dull, villains. Where transport is always by mechanical horse or airship and crimes are solved by intelligent hounds and military cats. 

Make sure you have your ray gun to hand and your goggles clamped firmly in place, this is going to be one hell of a ride.

Tales of New Albion av Daren Callow er en samling av noveller skrevet av en forfatter. 
Jeg fikk boka tilsendt direkte fra forfatteren. 

Novelle nr. 1

Den første historien i denne samlingen vakte ganske raskt interesse. 
For det første skriver Callow på en måte jeg sammenbinder med klassiske bøker, noe som lett var med på å sette en god stemning. 
Historien i seg selv er også veldig morsom, og jeg liker originaliteten over ''tidsmaskinen'' i den. 
Mitt eneste problem var at vi ikke fikk svar på den største gåten i denne novellen. 
Hvem vet, kanskje en av de senere novellene gir meg svaret jeg leter etter?

Novellen fikk 4/5 stjerner på goodreads
Den ble lest 8. Juni

Novelle nr. 2
Tobias Fitch

Denne var dessverre veldig treg. 
Hovedsakelig karakteren Tobias som gikk rundt og tenkte på oppdraget han hadde, og hvor lett alt hadde gått så langt. 
Så ble den spennende, og jeg digga det, men da var den over. 
Vi fikk aldri svar på spørsmålene vi satt igjen med. 

Novellen fikk 2/5 stjerner på goodreads 
Den ble lest 12. Juni

Novelle nr. 3
High Cliff Tea Rooms

Jeg likte veldig godt denne novellen!
Den var full av action, humor og morsomme karakterer! 
Jeg vil gjerne lese mer om disse karakterene, og storkoste meg under hele novellen. 

Den fikk 5/5 stjerner på goodreads
Den ble lest 19. Juni

Novelle nr. 4
A Christmas Carry-On

Dette er en gjennfortelling av den kjente A Christmas Carol, med en interessant tvist. 
Den var underholdende å lese, og jeg likte detaljene. 
Igjen har forfatteren skapt et univers jeg kunne tenke meg å høre mer fra. Vi får et glimps av noe som kan bli en veldig artig action comedie, hvis forfatteren bestemmer seg for det!

Novelle fikk 4/5 stjerner på goodreads
Den ble lest 23. Juni

Novelle nr. 5
An Aquanaut Misadventure

Another fun one! 
I really did enjoy the aspect of this story, both the sea-rocket, and the whole secres-society-against-the-Americas thing going on. I also think we got to meet one of the characters we've met before, and that was fun! 
My only problem is that I would have loved to see how they actually did the thing they did at the end.

Lest 2. Juli

Novelle nr. 6
Lost in the Great White

The Admiral! 
Nothing more needs saying!

Ok, it does, but the Admiral was awesome! 
I really am enjoying the humor in these stories, they are a part of steampunk I didn't know I missed, before this.
Unfortunatly this story had some weird writing, taking away from the story.

3/5 stjerner 
Lest 6. Juli

Novelle nr. 7
La Grande Course de la Caravane

We got to meet Ellen again! Also, pirates. 
A story with a fun consept, lthought I think it turned a little cliche after a while... 

3/5 stjerner
Lest 10. Juli

Novelle nr. 8
In the Shadow of the Moon
Part 2

No, I haven't read part 1, yet, that comes after part 3. 
This novella picks up rather quickly after the first in this book, and instantly after the second, as far as I can tell. 
It's a bit slow and info dumpy, though. 

3/5 stjerner 
Lest 14. Julo

Novelle nr. 9
In the Shadow of the Moon
Part 3

Still a bit info dumpy, but a lot more happened in this novella. Also, it was a fun one, if nothing else for Ms Tickle the 3!

3/5 stjerner 
lest 14. Juli

Novelle nr. 10
In the Shadow of the Moon
Part 1

Ok, so I'm both glad and not that this came last in the book. It was interesting, but it would also have been really confusing if I'd not read part 2 and 3 beforehand. 
Liked the mix of nostalgia and humour 

4/5 stjerner 
Lest 14. Juli

When I got this book I originally thought it was a collection of short stories with steampunk elements. I continued to believe this for quite a while, actually, enjoying seeing some of the characters again. 
If that had been the case, this book would have gotten a 4/5 star rating here on Goodreads.
But it wasn't.
After a while I realized that this book actually tells a coherent story. 
I would have loved that, had it not been for the way it was told. 
As said, in novellas, but with no chronological order, and the story isn't even finished! 
If I were to put the stories into order, it would be something like this:
Then again, they were fun to read the way they were as well, just as long as you know about the main story unfolding after a while. 

That said, this is a fun book to read. 
The writing is good - although I think the author might be inspired by Cormac McCarthey, in the way that there aren't many commas in the text. Other than that, it was easy to read.
Also, there is a sense of fun in the writing that I don't often see. 

So I will enjoy reading the next book, hopefully a continuing of the story that starts up in this one, and now that I also know that there is a main story, I will probably enjoy it more!

Boka fikk 3/5 stjerner på goodreads

#bok #litteratur #anmeldelse #litteraturblogg #bokanmeldelse #steampunk #indiebook #selvpublisert #indie #steampunkbook #blogg #bokblogg



Tittel: Bloodshot
Forfatter: Cherie Priest 
Sjanger: Paranormal NA 
Utgitt: 2011
Forlag: Spectra
Antall sider: 359
Goodreads rating: 3.61

Lest på Engelsk 


Raylene Pendle (AKA Cheshire Red), a vampire and world-renowned thief, doesn?t usually hang with her own kind. She?s too busy stealing priceless art and rare jewels. But when the infuriatingly charming Ian Stott asks for help, Raylene finds him impossible to resist?even though Ian doesn?t want precious artifacts. He wants her to retrieve missing government files?documents that deal with the secret biological experiments that left Ian blind. What Raylene doesn?t bargain for is a case that takes her from the wilds of Minneapolis to the mean streets of Atlanta. And with a psychotic, power-hungry scientist on her trail, a kick-ass drag queen on her side, and Men in Black popping up at the most inconvenient moments, the case proves to be one hell of a ride.​

I actually finished this book last night, but haven't gotten around to writing a review before now. 
I'm a fan of Cherie Priest, have been for a few years now, but I'm not the biggest fan of vampires, so I let this book kinda slide into the shadows. But now I have a goal of trying to read all her books, and so I had to get around to it sooner or later. 
I did it sooner. 

To be honest, I thought about DNFing this book multiple times in the beginning. 
I found the start to be really slow, I didn't like the writing style, and I didn't connect with the characters. But I pushed through, 'cause I didn't really want to pick up another book either, and I'm glad I did. 

After getting through the first 100 pages - which I found slow - things picked up. We actually got a working story line, not just jumbling around being weird. 
I liked parts of the story, while I didn't like others. Some parts seemed a bit coincidental, even if the MC proclaims it was planned. 
Some parts, were fun and action packed.
I am also glad that there isn't a big romance story line in this book! 

There are some hints to one, I will admit, but the way the characters were written, it didn't seem like a main point in their personalities, which I really enjoyed. 
Speaking of characters, I loved that there were some really diverse characters in this book, but unfortunately, I didn't believe many of the characters. 
There were two, maybe three, characters that seemed fleshed out. Raylene, Adrian and Pepper, maybe also Domino, if I'm generous, but other than that, the other characters we met seemed like paper. Sure, we didn't get a lot of time to know them, but it didn't even seem like Priest tried to know them herself. 

And then there was the writing style. 
It took me a bit to get into, but when I did, I managed to not get annoyed with it anymore. 
For while it is still good, grammarly and technically, the way the story was told... *shudder*
The book is written in 1th person POV, and this would have worked, if not for the constant break in action and other things for the character to tell us she is neurotic, have OCD and is paranoid. I love that it is part of the character, but when you stop action and story line to tell us again and again? Then it doesn't work. 

Other than that, I also had a problem with some of the chapters being really long. Now, I know I'm a special case, with my health issues, but when one chapter almost took me 1 hour to read, I got tired and couldn't concentrate, and lost track of the story. 

So I will read the second book in this series, but I am kinda glad that there are only those two books in this series.

Boka fikk 2/5 stjerner på goodreads

#bok #litteratur #anmeldelse ##ebok #bokanmeldelse #litteraturblogg #cheriepriest #bloodshot #kindle

Anmeldelser på engelsk

Så dere har kanskje oppdaget at jeg har lagt ut et par anmeldelser på engelsk allerede? 
Dette kommer nok til å fortsette litt fremover, da det er et valg jeg har tatt for å få litt mindre stress i hverdagen. 
Jeg er egentlig ikke klar til å gi meg selv mer igjen - altså det å blogge - men jeg tenkte som så at jeg skriver jo uansett anmeldelser på goodreads, så da kan jeg jo bare kopiere dem over til bloggen.
Så jeg gjør det. 

Med andre ord, en liten tid fremover, kommer anmeldelser av engelske bøker til å være på engelsk, mens anmeldelser av norske bøker, kommer til å være på norsk. 

Huggorm eventyr!

Jeg har ikke mange erfaringene med huggorm fra før. 
Jeg har hoppet over en en gang, mens jeg løp i fullendes fart, uten egentlig å legge merke til at det var en orm. Jeg trodde det var en pinne, men hoppet over den likevel. Godt er det, for familien min som kom like bak, så at det var en huggorm, og hadde jeg tråkket på den, hadde den nok snudd seg og satt tennene i meg. 
Ellers har jeg jo sett døde huggorm på glass på skolen i naturfagsrommet. 
Moren min er redd for dem, og derfor litt redd for å gå i skogen på sommerstid. Hun pleide alltid å si til oss at vi ikke skulle gå i skog eller busker med bare ankler og føtter, for vi kunne bli bitt av huggorm. 

Jeg tenkte ikke at huggorm kunne være noe jeg selv skulle være redd for. 
Så leste jeg i våres en blogg, hvor en av hundene til bloggeren hadde blitt bitt av orm - var veldig tidlig på året - og hunden ble veldig syk av det. 
Deretter begynte jeg å bli litt redd for huggorm. Hva om en bet Izzy når vi var ute å gikk tur? Hva hvis en bet henne mens hun var i hundegården og jeg ikke fikk det med meg og hun døde der ute mens jeg satt inne og ikke kunne hente henne??? 

Ingen av de tingene skjedde heldigvis, men jeg kom ansikt til ansikt med en huggorm.
Jeg var ute med Izzy en tur, og hun jogger avgårde fin og fornøyd, med halen til værs og snuta til bakken eller til værs, kommer an på. 
Vi var ikke så langt unna målet vårt for turen, da Izzy gikk med snuta til værs i grøfta. Jeg registrerte at det lå noe i gresset foran henne, og tenke ''ikke tråkk i bæsjen, ikke tråkk i bæsjen''
Izzy valser rett over, setter potene nett på hver side av klumpen, og legger ikke merke til den en gang. Så snart hun flytter siste poten vekk fra klumpen, ser jeg at det er en godt voksen huggorm som ligger der krøllet sammen. 
Jeg får hjerte i halsen, og må stoppe for å se nærmere på den. 
Den lå helt stille i stillingen på bildet over, og krysset nok halen for at vi ikke skulle oppdage den. Gjorde ingen mine til å bevege seg så lenge vi var i nærheten. 
Vi fortsatte til målet vårt, og da vi kom tilbake samme veien 3 minutter senere, var den borte. 

Jeg fikk jo litt noya resten av dagen, skal jeg innrømme. Hva om den var i nærheten? Hva om den bodde her en plass, og vi kom til å møte den igjen? Hva om det var ei hue som la masse egg og nå krydde skogen av små huggormer? 
Så tok jeg meg sjøl i nakkeskinnet. 
Huggormen er der uansett, og ofte prøver den å komme seg unna når den merker at noen større enn den er i nærheten. 
Selv denne som Izzy gikk rett over, prøvde å gjøre seg usynlig heller enn å angripe. 

Så nå er jeg ikke fullt så redd for at Izzy skal bli bitt av huggorm lenger.

Har du møtt huggorm? 
Har du/hunden din blitt bitt? Hvordan gikk det?

#huggorm #dyr #kjæledyr #blogg #orm #norskslange #slange #hverdag #kjæledyrblogg #husdyr #dyreblogg #hverdagsblogg #sliceoflife #skrekk #reptil #hverdagblogg #reptiler #husdyr

The Martian

Tittel: The Martian 
Forfatter: Andy Weir 
Sjanger: Science-fiction 
Utgitt: 2014
Forlag: Del Ray
Antall sider: 369
Goodreads rating: 4.39

Lest på Engelsk 

I?m stranded on Mars.

I have no way to communicate with Earth.

I?m in a Habitat designed to last 31 days.

If the Oxygenator breaks down, I?ll suffocate. If the Water Reclaimer breaks down, I?ll die of thirst. If the Hab breaches, I?ll just kind of explode. If none of those things happen, I?ll eventually run out of food and starve to death.

So yeah. I?m screwed.

So this book has been on my shelf for a while - over a year, I think. I actually bought it before the movie came to the cinema here in Norway, planned to read it before I saw it, but never got around to it. 
Now I've read it. 

I've seen a lot of reviews of this book, saying it had a lot of science. 
That is not a joke. 
Admittedly, I'm not a scientist or math geek or anything like that, but I do find it interesting. So at the beginning while reading this, I found that aspect rather awesome. It wasn't just the character thinking up something, and making it work, 'cause science! But we actually got to take part of the thought process, and he explained everything, making it believable. 
That said, there got to a point where it was just too much. After a long day my tired brain just couldn't wrap itself around what was said, so I ended up not finishing the book as I probably would have otherwise. 
It is not an easy, enjoyable read. You can't skim this book. You have to commit when reading it. 

The writing, other than all the science, was rather good. 
It had a nice and easy flow, and it wasn't a problem at all - probably why I would have finished this rather quickly, if not for all the math and chemistry. 
Also, most of it was told as a diary for Mark Watney, and that helped. 

As a character, Mark Watney was right up my alley. 
He actually kinda reminded me of my best friend - who is a chemist/bio engineer/something like that. This may be one of the reasons I found the character to be really real, and I actually got sucked in and wanted for him to win. I felt I knew him. 
There were some other characters as well, but we didn't get to see them as much, and so it was harder to get a feel of them. Some of them had distinct personalities, others were just there to fill a vacuum. (See what I did there?) 

The story is a bit slow, I have to admit. 
A lot happens, but mostly it is just Watney telling how he solved this or that problem. 
About all the things that happened as well... at one point murphy's law isn't fun any more. This book is a good example of too much bad luck. Everything that could go wrong, did, and at one point I just rolled my eyes at another catastrophe and didn't care. 
Also, I thought the last chapter grew a bit too long. It leeched away from the excitement the way it was written. 

It was fun, though, and I'm glad I've read it. That said, I'm not sure I'll pick up another book by the author. I'm not in school anymore, and my brain can't handle all the science anymore

Boka fikk 3.5/5 stjerner på goodreads

#litteratur #blogg #themartian #sciencefiction #litteraturblogg #bok #anmeldelse #bokblogg #anbefalning #science #bokanmeldelse 

The Unwanted

Tittel: The Unwanted 
Forfatter: Ukjent
Sjanger: Steampunk 
Utgitt: 2017
Forlag: Selvpublisert
Antall sider: 38
Goodreads rating: 2

Lest på Engelsk 

The government takes unwanted children, destined for abortion or foster care, and trains them for governmental services. These children are called the "unwanted", and become very special, revered people in society. This is due to the quality of the training they receive. They become highly skilled in their fields, and serve society. 

Aria is an unwanted detective who has a keen eye, and specializes in finding lost people. Like Sherlock Holmes she is hyper observant and is able to accurately deduce and make logical inferences. She uses this skill to track people, and return them where they belong. She is not interested in solving crime, her passion is in finding lost people. 

I picked this book up for free on my Kindle, and the only reason I ended up finishing it was because it was so short. If it had been any longer, I would have DNFed it after chapter 3.

The writing is splotcy and full of mistakes. Missing words, missing letters, missing marks, you name it! Also, it is not good.

The story is like the writing. Splotcy and random, missing a lot of information. Jumping back and forth without any connection, just putting random acts of things together.
I have to admit, though, that it started interesting, but as I read on it took some majore short cuts and just feel through its own holes. 

The characters weren't any better. They're supposed to be trained from childhood, being turned into assassins and super spies, but they were just random lumps of "look at me, I'm awesome" and "Oh god, I don't wanna die and I have angst and I turn on the man I think of as my father before the bad guys even look at me"

What even did I just spend and hour of.my life reading?! I have nothing good to say about this thing. Nothing... 

Boka fikk 1/5 stjerner på goodreads

#litteratur #bok #anmeldelse #hverdag #litteraturblogg #bokanemdelse #bokblogg 

Kan vi bare late som

Tittel: Kan vi bare late som
Forfatter: Camilla Sandmo
Sjanger: Ungdoms roman
Utgitt: 2017
Forlag: Vigmostad og Bjørke
Antall sider: 188
Goodreads rating: 4.83

Lest på Norsk

Noen ganger lurer jeg på hvorfor jeg har valgt noe som gir meg blåmerker i stedet for venner. 

Når Emma ikke drømmer om å bli en berømt blogger, driver hun med kunstløp. Punktum. Mer er det ikke tid til. Jossi driver med hockey og er først og fremst opptatt av å ha det gøy på isen. Etter et veddemål utvikler det seg langsomt et vennskap mellom de to. Men alt er ikke på plass i Jossis verden.

Jeg skal være ærlig å si at jeg må tas med en klype salt i denne anmeldelsen, da jeg kjenner forfatteren, og liker henne ganske godt. Med det sagt, prøver jeg også alltid å skrive ærlige anmeldelser, og jeg skal gjøre det her også. 
Jeg fikk boka gratis via forfatter for å skrive anmeldelse. 

''Kan vi bare late som'' er forfatterens debutbok. 
Det er også en contemporary for ungdom, noe jeg vanligvis ikke liker - eller hvertfal blir tiltrukket av, men det kan virke som jeg ikke helt kjenner meg selv, for de fleste bøkene jeg leser i sjangeren, blir jeg positivt overrasket over. 
Dette var ikke noe unntak. 

Boka er relativt kort, og jeg leste helle i en sitting. 
Mitt største problem med den, var nok at den ikke hadde noen veldig tydelig historie. 
Joda, det er en veldig ''oppdage seg selv'' historie, men det holder sjeldent interessen min lenge. Derfor, veldig pluss at boka er såpass kort. 

Det sagt, så er det en søt historie, med mange gode deler. 
Jeg både smilte og gråt, og smilte/gråt samtidig, til tider. Jeg heiet på karakterene, gnisset tenner mot foreldre, søsken og gutter, og ble rett og slett dratt inn i livet til Emma. 
Dette er en ungdomsbok jeg tror er veldig viktig for ugndom å lese, da den har mye fokus på aksept og individualitet. 

Karakterene er gode. 
Det er en grense for hvor mye info du kan få på under 200 sider, men det jeg fikk, stemte overrens hele veien. Jeg likte veldig godt subplottet om intern konkurranse mellom søsken, og de underliggende historiene vi fikk en følelse av når det kom til de populære på skolen. 

Det jeg kanskje ble mest overrasket over - utennom hovedkjærlighetshistorien, altså (som jeg digga!) - var språket. 
Jeg har lest manus og tekster av forfatteren tidligere, og alltid syns hun har hatt et godt språk, men språket i denne boka... 
Det er veldig billedlig og elegant. Det er nesten poetisk, og jeg kunne nærmest smake beskrivelsene. 

Til slutt vil jeg si at dette er en imponerende debut, og jeg syns coveret er veldig fint! 
En bok som rørte ved meg og som satte seg.

Boka fikk 5/5 stjerner på goodreads, selvom den originalt lå på 4.5/5 stjerner 

#bok #litteratur #anmeldelse #ungdomsbok #norsk #blogg #hverdag #contemporary #roman #bokblogg #litteraturblogg #anbefalning #sliceoflife #bokanmeldelse #kanvibarelatesom #puddinglove #camillasandmo #rungdomsoman #bokanbefalning 

Les mer i arkivet » Desember 2017 » November 2017 » Oktober 2017


25, Larvik




Siste innlegg

Siste kommentarer