Det tas for gitt...

... at alle kan trene.
At alle har den balansen mellom kropp og sinn.
At alle som vil, kan leve opp til kroppspresset mot unge i dag.
Men det er ikke alltid man sitter med valget selv.
Og helt rlig, jeg er lei av ha drlig samvittighet, for noe jeg ikke kan noe for!


Bilde funnet p nett

Fra vi er relativt sm i dag fr vi det inn med t-skje at man m vre tynn og pen for lykkes. - eller for gutta, vre macho. 
Det er utrolig usunt. Det frer til folk som sulter seg. Folk som trener seg ihjel. Folk som endrer utseendet sitt ved operasjon.
Visste du at 27% av alle kvinner som opererer utseendet sitt, tar livet av seg? 

Jeg snakker meg bort. 
Poenget mitt er at med alt presset i dag, er det ikke rart folk blir syke. 
En som str meg nr fikk i fjor spiseforstyrrelser til en slik grad at vi var redd hen skulle d av sult fr hen fikk ordentlig hjelp. 
S er det de som er som meg. Vi som svidt klarer g en tur rundt nabolaget med hunden, ogs m vi hvile i flere timer etterp. 
Vi fr presset inn - hver dag, fra flere platformer - at vi m trene. At vi ikke er bra nok om vi trener. At vi er tykke eller feite eller rett og slett ekle. 
Visste du at siden 50-tallet har hofteomkretsen p en kvinnelig manequengdukke i butikken krympet med 10cm? 

S sitter vi her da, vi som ikke kan trene, fulle av drlig samvittighet og selvhat.
Eller vi prver trene, prve n kroppsidealet, og blir sykere av det. Kanskje fr vi en spiseforstyrrelse p toppen?

Jeg blir s lei meg av alt dette. 
For vi kan ikke noe for det. 
Du kan si s mye du vil at ''det er bare gjre det''. ''Alle klarer det'' ''Mind over body''.
Det er ikke alltid s enkelt. 
Vi m ta i betraktning prisen vi betaler for dette. 
S kjre venner, kan dere slutte? Kjre verden, kan du slutte? 

*sukk* ble et lite rant-innlegg det her, men jeg har tenkt p det s ofte! 
Sklart skal ikke folk slutte trene, jeg syns det er utrolig gy nr jeg ser at venner nr treningsmlene sine, og jeg blir glad p deres vegne.
Mitt problem er nok heller verden. Det konstante presset fra media. Reklamene om at ''det er p tide trene vekk jula'' eller ''f den perfekte sommerkroppen''.
Det er blandet for meg. Fr jeg ble syk elsket jeg trene. Ikke i treningsstudio, men jeg danset flere ganger i uka, syklet, gikk tur, qigong. Jeg hadde planer om begynne p bde kickboxing og poledancing da jeg flyttet til Oslo, men jeg var jo syk allerede da, og det ble ikke noe av. 
N er jeg heldig om jeg orker en 30 min tur med hunden hver dag, og jeg ikke blir sofa/sengeliggende de neste fire timene etter turen. 
S jeg fler sorg nr jeg ser disse reklamene, for de minner meg om en jeg en gang var. 
Og jeg blir frustrert, for dette presset gjr at jeg ikke fler meg bra nok, og jeg har nok annet slite med i hverdagen, om jeg ikke skal fle meg ekkel i tillegg.

S ja, dette ble et lite hjertesukk. 
Trener du?
nsker du trene?
Eller er du som meg, som ikke kan?


#blogg #hverdag #sliceoflife #hverdagsblogg #litteraturblogg #trening #syk #treningsblogg #sykdom #feminist #kropp #spiseforstyrrelser #ME #diabetes 

8 kommentarer

C A T Z Y

24.02.2017 kl.16:19

Takk for at noen endelig skriver dette, jeg er som deg. Vi er litt i samme bt ser jeg (utifra hastaggene alts), er fornyd om jeg fr gtt meg en tur om dagen selv. Tenker mye hvor mye kroppen har forandret seg p 10 r, og hvor lite aktiv jeg n er blitt pga sykdom. Energien i dag blir brukt p andre ting.. Sukk.

morellen

24.02.2017 kl.19:56

C A T Z Y:
Man blir tvunget til prioritere hva man skal bruke energien p, og - hvertfall for min del - blir trene nedprioritert i forhold til fungere delvis normalt i hverdagen. Men det er vanskleig slik som verden er i dag.
Sender deg en medflelsesklem herfra, og hper du orker turene dine!!

Fjrpennen

24.02.2017 kl.16:51

Jeg kunne. Ikke n lenger.

S sent som i fjor sommer deltok jeg i lp og trente tung styrke. Deretter gikk det bare nedover. Jeg ble sengeliggende i dager uten fungere.

Det toppet seg da jeg ble gravid oppi det hele. N sitter jeg hjemme, sykmeldt og ta en dag av gangen. Noen ganger orker jeg gjre husarbeid, men da vet jeg at jeg fr det igjen dagen etter. Jeg gr med hunden nr jeg kan, og sover 2-6 timer etter turen.

Jeg hper jeg kommer tilbake der jeg var, men er redd jeg gjr vondt verre med tenke slik ogs.. Fr vel bare ta tiden til hjelp :-/

morellen

24.02.2017 kl.19:50

Fjrpennen:
Det var jo en veldig br overgang! Hva skjedde??

Fjrpennen

25.02.2017 kl.11:14

Ingen anelse. Det var mye som skjedde p en gang, drlig arbeidsforhold, problemer hjemme, alvorlig sykdom i nr familie. Det kan vre jeg rett og slett krsja i den bermte veggen med hodet frst :-/

Hadde jo flt meg sliten og og ikke helt som meg selv tidligere, men jeg fler allikevel det nrmest kom over natta..

morellen

25.02.2017 kl.19:06

Fjrpennen: Har ikke legene funnet ut noe?

Fjrpennen

25.02.2017 kl.21:24

Nei, alle prver har s langt vrt innenfor normalen, og da jeg ble gravid har liksom alle sltt seg til ro med at det er det som er grunnen.

Selv hadde jeg tenkt be om utredning for fibromyalgi og/eller ME, men fr bare beskjed om at det ikke er noen vits fr ungen er ute og kroppen har stabilisert seg :-/

S for yeblikket nyter jeg de gode dagene, og hper det bare er s enkelt at jeg har trengt en time out (selv om jeg har litt vondt for tro det er spass enkelt, men hpet er der)

morellen

26.02.2017 kl.11:20

Fjrpennen: Krysser fingrene for at det bedrer seg nr ungen er ute. nsker ikke FM eller ME p min vrste fiende en gang, s

Skriv en ny kommentar

hits