Warbreaker


 

Tittel: Warbreaker
Forfatter: Brandon Sanderson
Sjanger: Fantasy
Utgitt: 2012
Forlag: Gollancz
Antall sider: 650
Goodreads rating: 4.21

Lest på Engelsk

This is the story of two sisters, who happen to be princesses. Theirs is a world in which those who die in glory return as gods to live confined to a pantheon in Hallandren's capital city. A world transformed by a power based on an essence known as breath. Using magic is arduous as breath can only be collected one unit at a time.

Jeg liker Sanderson sine bøker.
De er relativt lette å lese, har god flyt og varierte nok karakterer, og er fantasy.
Så for en stund sidne kjøpte jeg Warbreaker, og boka har stått i hylla siden. Nå plukket jeg den mest opp fordi ei på bookstagram foreslå å lese den sammen i April, og jeg tenkte det var like dumt som noe annet, egentlig.

Jeg hadde ingen store forhåpningern til boka.
Jeg hadde ikke lest bakpå, alt jeg visste var at det var noen prinsesser involvert.
Så jeg gikk inn uten noe særlige forhåpninger. Dessverre sitter jeg her nå og har egentlig ingen tanker om boka.

Som sagt er Sanderson sin skrivemåte veldig enkel og flytende.
Jeg nyter å lese den, og føler at jeg flyr gjennom bøker - selv tykke som den her.
Problemet lå nok heller ved historien.

For, som er typisk Sanderson, følger vi flere storylines.
I denne boka følger vi Vivenna og Siri, to søstre som er prinsesser, og begge havner i hovedstaden til et rivaliserende land, av forskjellige årsaker.
Vi følger også en ''gud'' som ikke tror han er en gud, samtidig som vi følger en ukjent person som har et snakkende sverd.
For det meste har disse veldig interessante storylines, men for meg var det nok litt mye politikk i denne boka.
Det var også det problemet at det alltid er en karakter jeg ikke liker så godt - i dette tilfellet Vivenna - og da må jeg dra meg gjennom kapitlene som er sett fra hennes synspunkt.
Det var egentlig en ganske treig historie, når jeg tenker meg om, men den var interessant nok til at jeg ikke tenkte på det når jeg leste boka.

Ang. Vivenna.
Grunnen til at jeg ikke likte henne er fordi hu var så forbanna arrogant.
Hun var nok den karakteren som hadde mest og best utvikling, men innen det skjedde hadde jeg slutta å bry meg om henne, dessverre.
Men for det meste er jo dette en god ting. Sanderson er jo kjent for å ha forskjellige og individuelle karakterer, og på den fronten skuffet han ikke her heller.
Han har et bredt og interessant karakterie-galleri.

Så jeg har vel ikke så mye negativt å si om boka i det hele tatt, annet enn at den ikke imponerte meg noe nevneverdig.
For meg var den midt på treet, egentlig.

Den fikk til slutt 3/5 stjerner av meg

Summa Sumera:

- Godt språk
- Varierte og gode karakterer
- Interessant, men kanskje litt treig, historie
- Kan anbefales for nybegynnere innenfor Engelsk Fantasy


#bok #anmeldelse #fantasy #bokanmeldelse #litteratur #blogg #litteraturblogg #bokblogg #hverdag #fantasybok #bokanmeldelse #brandonsanderson #anbefalning #bokanbefalning
 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits