Blodets Galskap

Tittel: Blodets Galskap
Forfatter: Elisabeth Øvreberg
Sjanger: Fantasy
Utgitt: 2015
Forlag: Fair Forlag
Antall sider: 470
Goodreads rating: 4.19

Lest på Norsk

Kamptrellen Eskil vinner uventet sin frihet på én betingelse. Han må dra til den avsidesliggende øya Gaptul slik at han ikke får anledning til å hevne seg på storjarlen som har holdt ham fanget og som har tjent store penger på Eskils ferdigheter med sverdet. Etter en dramatisk overfart fra fastlandet bestemmer Eskil seg for å ta snarveien over fjellet for å komme raskere til sitt endelige bestemelsessted. Her treffer han Nattjegerne fra et isolert samfunn hvor innbyggerne har utviklet seg helt annerledes enn vanlige mennesker. Fra å være kanskje Nordens mest fryktede kamptrell innser han at hans enorme krefter kommer til kort.

Blodets Galskap er en bok som fikk litt oppmerksomhet da den kom ut, og dessverre har den stått i hylla mi siden da.
Jeg prøvde å lese den så snart jeg fikk den, men stoppet etter første kapittel.
Nå gav jeg den en ny sjanse.

Jeg fløy gjennom de første 200 sidene.
Jeg likte verden forfatteren skapte, var nysgjerrig på Laugardingene, hva de var, hvorfor de var sånn, og hvordan det kom til å gå med Eskil.
Dessverre døde interessen ganske fort etter de første 200 sidene for mine del.

Jeg fant historien veldig repetativ.
Noen ble skadet, de ble helbredet, Eskil var redd, noen var sinna, noen døde, også begynner alt om igjen.
Det ble trått i lengden.
Dessverre svarte også forfatteren på spørsmålene mine ganske raskt, og når historien da bare gikk i ring, var det ingen grunn til at jeg skulle fortsette å lese boka.
Jeg gjorde det fordet. Tvang meg gjennom 50 sider, og kom så til en ny vri på historien, som jeg håpet ville holde seg.
Dessvere gjorde den ikke det.
Det ble bare enda mer rundgang ved side 300.
Jeg måtte, dessverre tvinge meg gjennom de siste 150 sidene.

I noen tilfeller har jeg vært borti liknende bøker, og ikke hatt noe problem med det.
Men da har jeg blitt engasjert i karakterene, det ble jeg ikke her.
Jeg fikk aldri noe inntrykk av dem, egentlig.
Den eneste karakterene jeg følte noe for, var Frekk, og det gikk jo som det gikk.
Jeg vet ikke hva det var, men alle karakterene virket dessverre karikaturiske for meg.

Dette er en bok som har fått mange positive tilbakemeldinger, og jeg er så glad på forfatterens vegne for det, selvom jeg dessverre ikke kan skjønne hvorfor.
Som sagt fant jeg historien veldig repetative, og jeg var ikke engasjert i karakterene.
Jeg skjønner hva forfatteren har prøvd på. Hun vil skape en brutal verden som sjokkerer, med et brutalt folk.
Dessverre syns jeg det ble litt latterlig. Det var, bokstavelig talt, en gjeng med tenåringer som dreiv å tøffa seg.
Det hadde jeg ikke tålmodighet med da jeg var tenåring, og jeg har langt mindre tålmodighet med det nå.

Så denne boka var ikke for meg, i det hele tatt dessverre, men jeg skal heller ikke sitte her å påstå at forfatteren er en dårlig skribent.
Langt derifra.
Hun har skapt en gjennomtenkt historie med mange virkelighetstro ting, og hun har et flott språk.
Jeg satt ved flere anledninger å tenkte at språket var flott, for det minnet ved flere anledninger om disse gamle fantasyforfatterne.

Så mens jeg ikke kommer til å plukke opp fortsettelsen av denne serien, kommer jeg til å holde øynene åpne etter andre ting forfatteren skriver.
For her var det ikke språket eller slikt som var problemet mitt, men historien.

Så det endte med at jeg gav boka 2/5 stjerner på goodreads

Summa sumera:

- fantasy med utgangspunkt i vikingtiden, men med noe vampyrliknende skapninger
- veldig godt språk
- satt konstant med følelsen av at forfatteren prøvde for hardt å være rå og tøff.


#blogg #litteratur #blodetsgalskap #norsklitteratur #bøker #litteraturblogg #bokblogg #fantasy #norskfantasy #bokanmeldelse #anmeldelse #vampyrer

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits