Comtesse Juliane Sophie

Tittel: Comtesse Juliane Sophie
Forfatter: Liz Bente L. Dæhli
Sjanger: Historisk Fiction 
Utgitt: 2004
Forlag: Færder Forlag
Antall sider: 288
Goodreads rating: --.--

Lest på Norsk

I August 1766 kom den 9 år gamle komtesse Juliane Sophie til Larvik i spissen for et stort reisefølge. Med det som utgangspunkt, spinner forfatteren Liz Bente Løkke Dæhli sin spennende og engasjerende historie om hverdag og fest i Laurvigen, slik en ung grevedatter fra København opplever det. 
''Comtesse Juliane Sophie'' er spekket med dramatiske hendelser og såre lengsler, humor og alvor, seire og nederlag - og selvsagt med gjenferdet som huserer i residensen, Herregården. 
Alt blir servert leserne i en autentisk ramme av lyder, lukter og levd liv i en norsk kystby i 1760-årene.

Jeg fikk denne boken for veldig, veldig lenge siden. I 2004, for å være presis. På dette tidspunktet gikk jeg i 7. klasse, og selvom jeg likte å lese, slo ikke denne boken helt an. 
Den har siden den gang ligget urørt i hylla, vært med på 3 flyttinger, og vært vurdert gitt bort en drøss ganger, men så bestemte jeg meg for å endelig gi den en ny sjanse. 
Det endte med at jeg leste helle boka i løpet av en dag. 

Mye av gleden jeg fant i denne boken, er der fordi jeg har et forhold til mye av det som skjer personlig. 
Handlingen i ''Comtesse Juliane Sophie'' er satt til Laurvigen (nå kjent som Larvik) som er nærmeste ''storby'' til der jeg vokste opp. Handlingen foregår også i Herregården, som er et nå fredet bygg hvor jeg tilbrakte tre somre på rad som del av et teaterensamble som satte opp forestillinger basert på Grev Gyldenløve, hans tid i Herregården, og hans etterkommere. 

Likevel tror jeg ikke jeg ville likt denne boken for bare et år siden. 
Språket er greit nok, men fullt av feil, og har lange, krunglette setninger som jeg selv nå slet med. Det er også unødvendig mange ord, som gjorde at ingenting var overraskende. 
Derimot skal det sies at jeg virkelig liker skildringene forfatteren fyller historien med. Jeg kjenner meg igjen i stedene Juliane Sophie besøker, og det er morsomt å se at de er i nærheten av der jeg bor nå, så vel som der familien min har bodd i flere generasjoner. 

Vi får også møte en hel rekke karakter, for ikke snakke om Comtesse Juliane Sophie selv, men jeg sitter igjen med en følelse av at vi såvidt rører ved overflaten til samtlige av karakterene. Det er mangehint til ting som skjer i livene deres, men vi får aldri noen avsluttning på det meste. 
Selv Juliane Sophie endrer seg hele tiden. Det virker ikke som forfatteren får bestemt seg for om hun skal være tro til historien og hvor pompøse Comtesser kan være, eller om hun skal gjøre Juliane Sophie til en ti åring andre tiåringer kan kjenne seg igjen i. 

Historien er også noe treg - det var nok dette mer enn noe annet som gjorde at jeg mistet interessen da jeg prøvde å lese den første gang. 
Store deler av handlingen sirkler rundt hverdagen til Juliane Sophie inne i Herregården. Hva hun lærer, hva hun gjør når hun ikke har skole, og hvor mye hun kjeder seg. Det er litt spenning i hennes vennskap med Johan, som jo ikke sømmet seg på den tiden, men dette får ikke mye plass. Det er også noe grøss i historien om piken fra karpedammen - som jeg har funnet fascinerende i virkeligheten også somrene jeg tilbrakte i Herregården - men det er lenge mellom hver smule av denne historien, og den er også ganske paff og uinteressant. 
For det meste følger vi bare Juliane Sophie som igjen og igjen sier at hun kjeder seg, og klager til den ene og den andre, og fremstår som en skikkelig drittunge, frem til hun plutselig snur om på bladet og er hyggelig og søt hele veien, også blir selv det vridd til at hun er en liten drittunge. 

Derimot skal jeg ikke si at dette er en direkte dårlig bok. 
Personlig er jeg ikke glad i historisk fiction, og derfor unngår jeg slike bøker, da jeg ofte finner dem ganske like denne. Så hvis du liker historisk fiction, kan denne boka være for deg!

Boka endte opp med å få 2/5 stjerner på Goodreads
 


#bok #litteratur #anmeldelse #bokanmeldelse #litteraturblogg #bokblogg #historiskfiction #norsklitteratur 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits