Huggorm eventyr!

Jeg har ikke mange erfaringene med huggorm fra før. 
Jeg har hoppet over en en gang, mens jeg løp i fullendes fart, uten egentlig å legge merke til at det var en orm. Jeg trodde det var en pinne, men hoppet over den likevel. Godt er det, for familien min som kom like bak, så at det var en huggorm, og hadde jeg tråkket på den, hadde den nok snudd seg og satt tennene i meg. 
Ellers har jeg jo sett døde huggorm på glass på skolen i naturfagsrommet. 
Moren min er redd for dem, og derfor litt redd for å gå i skogen på sommerstid. Hun pleide alltid å si til oss at vi ikke skulle gå i skog eller busker med bare ankler og føtter, for vi kunne bli bitt av huggorm. 

Jeg tenkte ikke at huggorm kunne være noe jeg selv skulle være redd for. 
Så leste jeg i våres en blogg, hvor en av hundene til bloggeren hadde blitt bitt av orm - var veldig tidlig på året - og hunden ble veldig syk av det. 
Deretter begynte jeg å bli litt redd for huggorm. Hva om en bet Izzy når vi var ute å gikk tur? Hva hvis en bet henne mens hun var i hundegården og jeg ikke fikk det med meg og hun døde der ute mens jeg satt inne og ikke kunne hente henne??? 

Ingen av de tingene skjedde heldigvis, men jeg kom ansikt til ansikt med en huggorm.
Jeg var ute med Izzy en tur, og hun jogger avgårde fin og fornøyd, med halen til værs og snuta til bakken eller til værs, kommer an på. 
Vi var ikke så langt unna målet vårt for turen, da Izzy gikk med snuta til værs i grøfta. Jeg registrerte at det lå noe i gresset foran henne, og tenke ''ikke tråkk i bæsjen, ikke tråkk i bæsjen''
Izzy valser rett over, setter potene nett på hver side av klumpen, og legger ikke merke til den en gang. Så snart hun flytter siste poten vekk fra klumpen, ser jeg at det er en godt voksen huggorm som ligger der krøllet sammen. 
Jeg får hjerte i halsen, og må stoppe for å se nærmere på den. 
Den lå helt stille i stillingen på bildet over, og krysset nok halen for at vi ikke skulle oppdage den. Gjorde ingen mine til å bevege seg så lenge vi var i nærheten. 
Vi fortsatte til målet vårt, og da vi kom tilbake samme veien 3 minutter senere, var den borte. 

Jeg fikk jo litt noya resten av dagen, skal jeg innrømme. Hva om den var i nærheten? Hva om den bodde her en plass, og vi kom til å møte den igjen? Hva om det var ei hue som la masse egg og nå krydde skogen av små huggormer? 
Så tok jeg meg sjøl i nakkeskinnet. 
Huggormen er der uansett, og ofte prøver den å komme seg unna når den merker at noen større enn den er i nærheten. 
Selv denne som Izzy gikk rett over, prøvde å gjøre seg usynlig heller enn å angripe. 

Så nå er jeg ikke fullt så redd for at Izzy skal bli bitt av huggorm lenger.

Har du møtt huggorm? 
Har du/hunden din blitt bitt? Hvordan gikk det?


#huggorm #dyr #kjæledyr #blogg #orm #norskslange #slange #hverdag #kjæledyrblogg #husdyr #dyreblogg #hverdagsblogg #sliceoflife #skrekk #reptil #hverdagblogg #reptiler #husdyr

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits