De Dødes Tjern

Tittel: De Dødes Tjern
Forfatter: Andre Bjerke
Sjanger: Krim
Utgitt: 1942
Forlag: Aschehoug
Antall sider: 191
Goodreads rating: 4.09

Lest på Norsk

En gruppe ungdommer reiser til en hytte for å finne årsaken til at en god venn begikk selvmord. I løpet av noen høstdøgn utsettes de for en rekke nervepirrende opplevelser. Alt beveger seg i grenseland mellom drøm og virkelighet, i et slør av uhygge, inntil psykoanalytikeren Kai Bugge skjærer gjennom mystikken og presenterer løsningen.​

Jeg fikk ''De Dødes Tjern'' av en venninne i bursdagsgave for flere år siden. Jeg prøvde å lese den da, men kom ikke lenger enn til side 37 - fant eseløret, fra den gang jeg drev med slik bokskjending! - og boka har egentlig bare blitt med på et par flyttelass siden den gangen. Mye fordi jeg og venninnen falt fra hverandre. Helt ærlig hadde jeg glemt at jeg fikk den av henne, til jeg så beskjeden på første side da jeg skulle begynne å lese boka nå. 

På grunn av denne venninnen, hadde jeg nok også en hvis forutanelse om boka. Hun var svært fascinert av det overnaturlige og skrekk, og da jeg flere ganger hadde hørt om det mørkere aspektet av denne boken fra andre kilder, trodde jeg vel at den ville være mer...magisk... av mangel på noen bedre forklaring. 

Jeg har aldri lest noe av forfatteren før, og er jo ikke så glad i krim, så jeg håpet vel det skulle være noen fantastiske elementer, helt til mannen min påpekte at Bjerke var kjent krimforfatter, nærmest en klassiker her i Norge. Så jeg slo meg tilrette med en kort krimbok. 

Boka er skrevet på en slik måte som jeg liker å lese krim. Med masse små spor hele veien gjennom, til og med i de dagligdagse samtalene, som gjør at leseren kan gjette seg frem til hva som skjer. 
Jeg hadde en anelse fra ganske tidlig i boka av hva som skjedde, men det ble klarere og klarere for meg mens jeg leste. Rundt side 100 var jeg sikker i min sak, selvom det var noen elementer jeg ikke helt forsto. 
Det viste seg at jeg hadde rett, noe som vanligvis er en positiv ting når jeg leser en krimbok - selv en sånn ''duh''-opplevelse er bra, så lenge det er logisk hvem gjerningsmannen er. 

Dessverre var det også mye av avsløringen som gjorde at boken falt for meg. 
Mye av utgangspunktet til at saken ble løst som den gjorde, var på grunn av psykoanalyse - som kan hende jeg også brukte, ser jeg i ettertanke - og det var greit, men hele aspektet med det telepatiske, fungerte ikke for meg. 
Det virket som et forsøk på å lage en tvist, som ikke funket. 

Karakterene var også interessante. De hadde individuelle meninger og manier, men dessverre var det bare mennene som var utviklet slik. Kvinnene hadde en rolle, kanskje to, og det var å være på kjøkkenet, være redde - ok, kanskje tre - eller bli brukt for å løse saken. 
Det irriterte meg grenseløst, alle disse små kommentarene om kvinnens plass og kvinnens svakheter som kom inn, og det er greit at dette var en annen tid, men det var fortsatt veldig påfallende. 

Så nå har jeg lest den, kan jeg si med god samvittighet, og kommer nok ikke til å lese den igjen...

Boka fikk 2/5 stjerner på goodreads


#bok #anmeldelse #bokanmeldelse #litteratur #krim #blogg #litteraturblogg #bokblogg #norskforfatter #norskkrim 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits