Vil/Kan/Ønsker/orker

Bruk av ord er noe jeg har tenkt på tidligere. Det er noe jeg reagerer på når jeg snakker med folk, når jeg skriver, eller når jeg leser ting andre har skrevet. 
Mye av det skyldes nok at jeg leser/skriver mye, men noe av det kommer også fra hesla, og det er det dette innlegget skal handle om. 


Bilde funnet på google

Forrige uke postet jeg et innlegg om ME og dårlig samvittighet. I dette innlegget understreket jeg stadig at jeg vil så gjerne, men jeg kan ikke. Noen ganger må jeg si nei. 
Det innlegget gjorde at jeg kom til å tenke på et par situasjoner jeg har vært i tidligere, som jeg ville dele. 
Jeg deler dette både til de som er som meg, som kanskje sliter med samvittigheten, og bruk av enkelte ord gjør det verre. 
Og jeg deler det til de pårørende, som kan gjøre vondt verre uten å vite det.*

Som jeg skrev i forrige ukes innlegg, så vil jeg så gjerne. Jeg vil alt dere spør meg om, omtrent. Jeg vil være med på alt, så lenge som mulig. Men jeg kan ikke. 
Det dette innlegget handler om, er bruk av ord. 
Ved flere anledninger har jeg snakket med noen jeg er glad i, og de har sagt ''...være med hvis du vil.''
Eller: ''Morsomt hvis du kan'' 
Eller:''Ønsker du fortsatt...''
Mange tenker nok ikke over disse ordene i det hele tatt, for de er en så stor del av språket vårt, men jeg tenker om dem. 

For hvis du spør meg om jeg vil være med, men jeg sier nei, virker det som om jeg ikke vil. 
Når du spør om jeg ønsker å bli med på det, så virker det som om jeg har ombestemt meg om jeg sier nei, som om jeg ikke ønsker å være med. 
Disse tankene, enn så underbevisste de er, kan tære på en syk persons samvittighet, og gjøre denne personen enda sykere. 
For vi vil gjerne, vi ønsker å være friske nok til å bli med, men vi kan ikke. 

Jeg har kommentert dette flere ganger til familie og venner, og de har forståelse for det, og har begynt å endre det til: ''orker du være med'...'/''har du fortsatt ork...''
Disse små endringene har hjulpet meg betraktelig. 
Det gjør at jeg ikke lenger får dårlig samvittighet hvis jeg må avlyse. De vet at jeg vil, men ikke kan! 

Samtidig har det hjulpet meg på en annen måte, en uventet en. 
Ved at folk faktisk spør meg om jeg orker, tar jeg det hver gang som en bekreftelse på at det er greit jeg er syk - noe jeg har hatt mye problemer med. 
De sier, uten egentlig å si det, at de forstår at livet mitt er sånn, at de respekterer og forstår det, og at det er greit. 
Dette har gjort underverker for min mentale helse. 

Så til andre syke der ute, hør etter når folk som er glad i deg/du er glad i snakker til deg. Se om det er noen ord de bruker som tærer på deg, smått eller stort, og snakk om det. 


Bilde funnet på nett

*Til pårørende: Det har ikke vært meningen å virke som jeg henger dere ut i dette innlegget. Jeg vet at det er vanskelig å være den pårørende, jeg har vært der selv. At det er ille på en helt annen måte enn for den syke å stå utenfor å ikke kunne gjøre noe. Å være glad i noen som har det vondt, er vondt. 


#syk #tanke #ME #blogg #hverdag #sykdom #myalgiskencefalomyelitt #forfatterspire #hverdagsblogg #sykeblogg #samvittighet #brukavord #ord #forfatterblogg #tanker 

Én kommentar

Den lille Pandaen c:

16.11.2017 kl.17:30

<3

Skriv en ny kommentar

hits