hits

Venner og sykdom

Dette er et innlegg jeg har tenkt litt av og p skrive. 
Frst da jeg leste ett innlegg av en annen blogger om hvor teite og urettferdig folk kan vre, nr de sier de kommer, men ikke mter opp. S da jeg fikk en kommentar p et tidligere innlegg om folk som ikke forstr/respekterer et sykdomsbilde. 
Jeg har ikke alle svarene, mine opplevelser er ikke de eneste der ute, men jeg hadde lyst til dele min opplevelse likevel, s kanskje det kan gi andre mot. 


Bilde funnet p google
Jeg ble syk for frste gang i 2010 - i hvertfall som er relevant her.
Da fikk jeg et alvorlig tilfelle av kyssesyken. Jeg kunne ikke st oppreist noe srlig, og bare det g ned trappen for legge meg p sofaen gjorde meg s sliten svimmel at jeg var temmelig ubrukelig den neste timen. 
Dette varte i ca 3mnd uten videre bedring. 
I lpet av den tiden var jeg ikke p skolen, og jeg omgikk ikke vennene mine. Den eneste jeg s utennom mor, sster og kjresten til moren min (n bonus pappa, yay!) var kjresten min. Vi hadde vrt sammen i hele 2 mnd da jeg ble s syk, og han var ved min side hele veien. 
Det betydde ikke at jeg ikke ble invitert til ting, men jeg mtte stadig si nei. 
Etterhvert tilbydde jeg meg hjelpe vennene mine med et prosjekt hjemme fra, for jeg l jo stille og kunne jo vre litt til nytte, men de takket ja, og tok ikke kontakt ang det igjen. 

Da jeg omsider ble litt friskere igjen, hadde jeg full fokus p skole. Jeg ville bli ferdig samtidig med klassen min, nsket ikke ta et r om igjen. 
P det tidspunktet gikk jeg p skole i en annen by. Jeg sto opp rundt 5 p morgenen, stelte meg, og reiste i litt over en time for komme meg til skolen, med buss og tog og buss igjen. S ble det en times tid p skolen hvor jeg ventet at det skulle starte, for hvis jeg tok et senere tog, ville jeg komme ca 30 min for seint til frste time, og det var ikke greit. 
Jeg var fortsatt ganske sliten p dette stadiet, og dro ofte hjem etter en halv dag. 
S den tiden jeg hadde, gikk til skole. 
Jeg jobbet i friminuttene p skolen, og jeg jobbet nr jeg var hjemme eller p tur hjem. 

Vennene mine p skolen tok ikke kontakt. 
Eller, de satt ofte gjorde lekser med meg, men det var sjeldent jeg s dem ellers, og de satt ikke alltid med meg heller. 
De andre vennene mine, mine nrmeste, var noe annet. 
Vi gikk ikke p samme skole, og det var tydelig at de hadde meninger om det at jeg ikke prioriterte dem. 
En dag jeg faktisk var sammen med dem, og jeg gikk p do, overhrte jeg to av dem snakke om meg. 
En av dem var min beste venninne p den tiden, vi var nrmet et par, utenom all kjrleiken, og de sto n snakket om meg. 
Min BF hadde hatt kyssesyken tidligere, og det var hun som drev samtalen n. 
Det de i bunn og grunn sa, var at jeg ly, for hun hadde ikke vrt s syk da hun hadde kyssesyken. De kalte meg en dramaqueen, en fake, og sa at jeg nesten ikke var verdt det. 
Det var utrolig srende, og etter det ble det tydelig at noen venner ikke var verdt holde p. 


Bilde funnet p google

Jeg fullfrste skolen med klassen min, og flyttet til en folkehgskule uten noen av de andre. 
Den eneste jeg virkelig holdt kontakt med, var kjresten min, og vr felles beste venn - som fortsatt er beste venn. 
Jeg skulle f en ny start i Oslo ret etter, men det gjorde jeg ikke, for nyaktig to r etter jeg fikk kyssesyken, ble jeg syk igjen, og denne gangen visste ikke legene hva det var. 
Er det jeg sliter med enda. 

Men etter det endret ting jeg. 
Jeg begynte etterhvert bygge meg et nytt nettverk. 
Mange av dem som er i mitt nettverk i dag, var der allerede p den tiden, men ikke like nrme. 
De fleste er eldre enn meg, og mange av dem har jeg mtt gjennom mannen min. 
Hu ene ble jeg venn med fordi hu hadde ildere. Jeg begynte lufte ilderne hennes, og etter det fler jeg hun har blitt en av mine nrmeste. 
Ei annen er syk som meg, og vi bondet over det. 
Ei annen igjen mtte jeg det ret, fordi hennes mor ble sammen med min onkel. Vi er venner enda, og utennom familien - det hjelper at hun er sammen med en av min manns eldste venner, og vi ser en av dem ganske jevnlig. 
En annen kjente jeg fra fr jeg ble syk, og han har blitt min beste venn. Vi ser hverandre ikke ofte, for han bor langt unna n, men han er den jeg vil ringe om jeg har noe grte om, eller bare noen jeg kan bitche til. 
En annen var jeg ogs venn med fr, og vi holder god kontakt enda, selvom han har mye jobb og skole. 
S har jeg blitt venner med andre siden det, mange via mannen, ogs s klart noen over nettet. 

Mitt poeng her er, man finner en gjeng etterhvert. 
De man har rundt seg nr man blir syk, ikke alle av dem er verdt ta vare p. Ikke fordi de ndvendigvis er drlige personer, men fordi venner vokser fra hverandre. 
Jeg tror p at man har noen i livet sitt nr man trenger det, men ikke skal vre redd for g videre nr det passer seg, bare det er naturlig. 
Alle vennene jeg har n, enten de er gamle eller nye, har jeg et navn p. 
De er kaktusvenner. Venner som ikke trenger mye vann, men som er glad for det vannet de kan f, skjnner du hva jeg mener? 
Finn kaktusvennene dine, og ikke vr redd for vre en kaktus for andre. 
De er der ute. 


Bilde funnet p google


#venn #liv #sliceoflife #hverdag #blogg #syk #hverdagsblogg #sykdom #me #samvittighet #vennskap #hverdagblogg #rd #tips #forhold

 

7 kommentarer

Den lille Pandaen c:

23.11.2017 kl.22:48

Jeg vil veldig gjerne vre din venn.

Forstr godt, at av og til s kan folk ikke mte opp.(hper det ikke var mitt innlegg..?)

Og som regel har det en valid grunn og det er helt greit.

morellen

24.11.2017 kl.15:36

Den lille Pandaen c::
Jo, var ditt jeg leste ^^' Var jo ikke et drlig innlegg, men oppi et par andre ting, gjorde det at jeg flte for skrive dette innlegget her ^^'

Den lille Pandaen c:

24.11.2017 kl.15:43

Jeg hper ikke du flte deg truffet, alts jeg mente jo at hvis folk hadde sagt ifra, men nr vi var 2stk av 44stk s syns jeg det var fryktelig uretferdig. hadde folk sagt ifra at de ikke kunne komme s.. Men, hper ikke du flte deg truffet av det, jeg var bare frustrert fordi jeg vet hvordan det fles.

morellen

24.11.2017 kl.17:10

Den lille Pandaen c::
h, nei, langt ifra! Du sa tydelig ifra at det var derfor, og ikke folk som faktisk avlyste :P

Den lille Pandaen c:

24.11.2017 kl.17:31

S bra! ble litt nervs og bekymret n jeg. Hehe.

morellen

25.11.2017 kl.12:26

Den lille Pandaen c::
Ikke tenk p det! Er ikke noe du skal trenge bli nervs for heller. Jeg tenker som s at hvis noe plager meg, sier jeg heller ifra, ogs tar vi det derfra :P

Den lille Pandaen c:

25.11.2017 kl.15:50

True! Takk. Er glad for at du fortalte meg det, og ja jeg vil at folk skal komme til meg angende det yeah c:

Skriv en ny kommentar